Anna Bjørsets pensjonatskole for unge piker

De gamle hvite bygningene ved Søndre Borgen sykehjem rommer en unik historie. Her etablerte Anna Bjørset sin pensjonatskole for unge piker i 1914. Skolen var i drift i 13 år og hadde et internasjonalt miljø.

Anna Bjørsets pensjonatskole, 1915 for unge piker

Anna Bentzen ble født i Fredrikshald (nå Halden) i 1862. Hun tok eksamen ved Hartvig Nissens lærerinneskole bare 19 år gammel med bedre karakterer enn noen før henne. I 1886 ble hun ansatt som førstelærer og inspektør ved Molde høyere skole.

Anna Bjørset
Anna Bjørset i 1890-årene. Foto:Utlånt av Lise Bjørset

I 1890 reiste hun med statlig stipendium til USA, Frankrike og Nederland for å studere pedagogikk.

I 1894 giftet hun seg med pedagogen og lærebokforfatteren Karl Even Bjørset. Han var en meget kjent og kjær skolemann i Drammen og hadde blitt enkemann i 1893. Han hadde tre barn i sitt første ekteskap. Karl og Anna Bjørset fikk fire barn sammen.

I Drammen ga hun privattimer i tysk, fransk og engelsk etter egne pedagogiske metoder. Hun engasjerte seg også sterkt i kampen for kvinnelig stemmerett.

Karl Bjørset døde i 1912, og Anna måtte finne en måte å skaffe underhold til seg og de mange barna. Hun hadde ikke glemt sin drøm om å få satt sine pedagogiske prinsipper ut i livet.

Pensjonatskolen blir til

Den 21. november 1913 fikk hun skjøte på gårdsnummer 6, bruksnummer 1, Søndre Borgen i Asker. Hun fikk lånt penger gjennom gode venner og kjøpte gården for kr 33 000. På gården var det to våningshus, det nyeste bare noe få år gammelt. Her skulle pikeskolen holde til.

I 1914 distribuerer hun en brosjyre om en pensjonatskole for unge piker fra 16 til 18 år.

Hun lokker med et styrkende opphold på landet med en begrenset, men grundig undervisning. Det skal undervises i tysk, engelsk, fransk, musikk, matlaging, lett kjolesøm og kunstflid. Undervisningen skal tilpasses den enkelte elev med grupper ut fra kompetansenivå. Det daglige livet på skolen skulle gi elevene en trygg følelse av at de befant seg i et hjem der den enkeltes behov så vel legemlig som åndelig skulle tilfredsstilles. Skolen hadde tennisbane og et flott skiterreng like i nærheten.

pensjonatskolen
Pensjonatskolens første hus, det gamle våningshuset fra ca 1700 og nyhuset oppført rundt 1911. Foto: Asker bibliotek.

«Ogsaa i husholdningsundervisningen inddeles eleverne i partier. Hvert parti undervises saavel praktisk som teoretisk 2 formiddage og 1 eftermiddag pr uke. Eleverne er med i tillavingen av dagens kost og blir tillige grundig undervist i alslags baking, saavel i komfur som bakerovn». På kveldene skulle det leses høyt fra verdifulle ting i den nordiske skjønnlitteraturen. Skoleåret varte fra 1. september til 22. juni med 3 ukers juleferie.»

Skolen måtte snart ha mer plass, og Anna Bjørset tegnet selv den store nye bygningen som ble satt opp i forlengelsen av huset fra 1911. Dette kommer tydelig fram i bildene fra skolen. I det nye huset var det elektrisk lys, sentraloppvarming og telefon.

pensjonatskolen
Nybygget er ferdig. Gammelt postkort

 

Internasjonalt miljø

De første årene under verdenskrigen var det vanskelig å skaffe elever, men etter hvert vokste elevtallet. Noen år var det over 60 unge jenter på skolen. Elevene kom fra Norge, Danmark, Sverige, Romania og USA. Utenlandske lærere underviste i sine morsmål.

Fräulein Knapp underviste i tysk, mlle Biodet i fransk og mrs. Buncall i engelsk. Kirsten Lind fra Danmark var lærer i kunst og håndarbeid. Lolly Ræstad var husstellærerinne til hun startet sin egen husmorskole i Oslo i 1919. Hun ble erstattet av Karoline Frislid som senere giftet seg med Anna Bjørsets stesønn Trygve. Anna Bjørsets meget musikalske døtre hadde klaver- og fiolinundervisning. En russisk flyktning og sønn av en general, Zverolovlev, ble ansatt som gårdsgutt.

Søndre Borgen var altså mer internasjonalt enn noe annet sted i Asker.

Selvforsynt med det meste

Gården hadde 2 hester, 8 kyr, griser og høns. Hagen bugnet av frukt og bær til egen husholdning og salg. Alt var planlagt og gjennomført av Anna Bjørset selv.

Skolen måtte ha eget vaskeri. Det lå i skråningen ned mot Kjonebråten der tilgangen på vann var best. Vaskeriet lå i første etasje med leilighet over. Den gamle Borgenveien gikk gjennom tunet på gården. Anna Bjørset ønsket ikke trafikken her – kanskje på grunn av alle jentene hun hadde ansvaret for. Veien ble lagt om slik den går i dag.

Skolebygningen hadde trykkvann fra brønn. Den var felles nabogårdene Søndre Borgen og Vardeborg, så tappingen måtte reguleres!

Elever ved skolen i 1915
Elever ved skolen i 1915. 1. rekke sittende: Solveig Kiil, Ida Gran, Ingrid Sundt, Ingrid Heidenreich, Elsa Larsen, Ella Lützow. 2. rekke stående: Inger Lied, Liv Reitan, Magnhild Meyer, Magda Koch, Aslaug Kielland-Berle, Gudny Løken, Aggi Wiese-Hansen, Nina Kahrs, Bertha Lie, Edith Eitzen, Ingeborg Larsen, Margit Tjøsvold, Hjørdis Strøm. 3. rekke stående: Bergliot Hoel, Wenche Dietrichson, Anka Zachariassen, Gunhild Rohde, Herbjørg Fossnæs, Liv Johansen, Solveig Nordstrøm, Mosse Meinich, Anka Aarnes, Gerd Halvorsen, Bibbi Omdahl, Laila Smestad, Abigael Anderssen, Hildur Fearnley, Valborg Solberg, Alma Strand. Foto: Asker bibliotek

Etterord

I 1927 ble skolen lagt ned. Anna Bjørset fant ingen til å stå for den videre driften. Hun og familien bodde der til 1932 da eiendommen ble solgt. Kjøperen skulle drive et barnehjem på gården. Han klarte ikke sine forpliktelser. I 1936 ble gården solgt på tvangsauksjon etter forlangende av Anna Bjørset som kjøpte eiendommen tilbake. I 1938 solgte hun til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under Dikemark sykehus.

Den kjente pedagogen Anna Sethne delte Anna Bjørsets syn på elevene der arbeidsskoleprinsippet var viktig. Da Anna Bjørset døde 12. februar 1953, avsluttet Sethne sin nekrolog slik:

«Det grodde der Anna Bjørset sådde i offervilje og i våkent, intenst arbeid. Selv ønsket hun å tre tilbake da hun fant ikke å kunne yte det fullverdige. Alle som har kjent henne og holdt av henne, bevarer minnet om en høyt begavet norsk kvinnes liv og virke - en kvinne som uegennyttig gjennom et langt liv ga med fulle hender til hjem og samfunn, uten noen gang å ville ha takk eller pris».

Artikkelen er skrevet av Jon Christofersen og finnes i boka «Historien om Borgen»Jon Christofersen er født i 1939 på Nedre Eiker og kom som lærer til Asker i 1962, først på Holmen skole, så Torstad, og fra 1971 på Borgen skole der han var rektor fra 1977 til 2001. Christofersen er ivrig lokalhistoriker og medforfatter til boka «Historien om Borgen».

De kunstneriske søstrene Bjørset på pikeskolen

I 1913 kom en spesiell familie flyttende fra Drammen til Borgen. Enken Anna Bentzen Bjørset hadde kjøpte Søndre Borgen for å drive en pensjonatskole for unge piker. 

Hennes mann Karl Bjørset hadde tre barn fra et tidligere ekteskap, Helga, Inga og Trygve. Disse var alle voksne. Annas fire egne barn flyttet med til Borgen. Alle de fem døtrene studerte musikk. Sønnen Karl-Fredrik døde 2 år etter at de flyttet til Borgen, bare 16 år gammel.

Eva Bjørset lærte å spille piano hos sin halvsøster Helga i Drammen. Helga hadde selv studert med Hildur Andersen og Ignaz Friedman i Berlin. Ganske snart ga Eva selv privatundervisning på piano. Da familien flyttet til Asker, ble Eva musikklærer ved pensjonatskolen. I 1916 begynte hun å studere sang og studerte to år i København med kgl. kammersanger Emilie Ulrich. Til sangfaget hører det med å lære italiensk, og Eva begynte å lese italiensk med Hermine Schuylenburg som hadde bodd på Vesleborgen. Hun giftet seg med Eivind Randers Rognlien i 1920, men fortsatte med privatelever i Oslo og Asker.

Ida Bjørset fikk også pianoundervisning av halvsøster Helga. Senere studerte hun en tid med Fridtjof Backer-Grøndahl og i Paris, så et år med Robert Lortat i Paris og senere med Gottfried Galston i Berlin. Allerede før Ida reiste dit, gjorde hun seg bemerket da hun spilte sammen med fiolinisten Leonid Birsen på en konsert som Asker sangforening holdt i Venskaben 30.juni 1920.

Annonse i Budstikka

 

Leonid Birsen ga også en egen konsert på Venskaben året etter med Ida ved klaveret. Konsertomtalen i Budstikka sier: ”…Frøken Ida Bjørsets akkompagnement var intelligent og musikalsk. Den enthusiastiske hyldest blev lønnet med et par ekstranummer».
Ida fikk en stor karriere som pianist. Hun spilte mange radiokonserter på direkten og var solist med Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo og med ”Harmonien” i Bergen i 1925.

I årene 1928 til 1934 turnerte hun over store deler av Norge sammen med både internasjonale og lokale solister. Hun giftet seg i 1934 med Konrad Wagner og reduserte konserteringen til fordel for undervisningsvirksomhet.

Ellisif Bjørset var 10 år da familien flyttet til Borgen i 1913. Hun begynte tidlig å spille fiolin og fikk Leif Halvorsen som lærer. I 1923 studerte hun med Willy Hess i Berlin og året etter med Boucherit og Poulet i Paris. Der tok hun opp igjen en lidenskap fra barndommen; tegning og maling. Fiolinen kom etter hvert mer i bakgrunnen. Men hjemme på Borgen i 1925 var hun ennå aktiv med fiolinen og spilte sammen med Ida ved en konsert i Asker kirke til inntekt for Asker Røde Kors.

Ellisif giftet seg i 1929 med den sveitsiske maleren Adrien Holy i Paris. Han hadde vært hennes lærer. I 1950 finner vi at hun har hatt suksess med en separatutstilling i Genève. Spesielt fremheves selvstendigheten i hennes form og fargenes fine egenskaper. I Budstikka kan vi lese om at hun har hatt oppgave med utsmykning av Herredshuset i Bærum. ”Det vakre teppe i kinosalen i gylden plüsch er levert av C. Bronn, Oslo. . . . . . På nederste del av teppet har frøken Ellisif Bjørset, Asker, malt en nydelig bord med motiv efter maleren Munthes ”Ildens lek”.
Adrien Holy bodde i perioder sammen med Ellisif på Søndre Borgen hos sin svigermor. Noen av hans bilder har motiv fra Borgen.

Fra venstre: Ida, Trygve, Ellisif og Eva Bjørset. Foto utlånt av Lise Bjørset


Pensjonatskolen på Søndre Borgen var senter for en blomstrende og smittende kunstnerisk aktivitet i alle årene den var i drift. Det var sikkert musikktalenter blant alle de unge jentene som tilbrakte et år her oppe. Vi må regne med at det ble arrangert huskonserter med disse elevene og deres lærere. Kanskje var søstrenes halvbror Trygve Bjørset også med. Han var som sine søsken musikalsk begavet og spilte cello. Det fortelles at han hadde absolutt gehør og en egenartet og vakker måte å spille cello på.

Artikkelen står i boka «Historien om Borgen» og er skrevet av Thor Johan Pedersen i juni 2019 en uke før han døde,