Forord
ved Lars Botnen

Siden dette er en beskrivelse av utviklingen av Askerskolen kan det innledningsvis være nødvendig å nevne følgende hovedtrekk: Utviklingen av skolesystemene i Norge, og derved også i Asker, frem til loven av 1889 var en blanding av statlige, kirkelige og private og mer lokale ordninger. Ved loven av 1889 og frem til loven av 1959 var det Staten, ved et departement, som bestemte hovedtrekkene. Men en del ordninger var overlatt til kommunene å bestemme. I 1959 kom så ny folkeskolelov som fastslo obligatorisk 7-årig skolegang. Denne loven begrenset kommunenes mulighet til lokale ordninger. De lokale skolesjefene fikk som hovedoppgave å se til at kommunene gjennomførte det som var bestemt. Altså var det i denne perioden ikke særlig plass for kommunale eller lokale ordninger, eller bedre: kommunal skolepolitikk. I slutten av 1980 årene hadde det imidlertid vokst fram et ønske i mange kommuner om mer kommunal påvirkning, altså en mer klart definert kommunal skolepolitikk. Dette var også tilfelle i Asker.

Som et resultat av denne utviklingen kom så loven av 1992, som igjen førte ansvaret for de fleste skolepolitiske oppgaver tilbake til kommunene. Politikerne i Asker har tradisjonelt alltid vært interessert i skole og skolepolitikk. Dette gjenspeiles i at skolestyret i Asker i lang tid har hatt 17 medlemmer, noe som utgjør rundt 36 % av kommunestyret, altså det største underutvalget. (kommunestyret har 47 medlemmer) Loven av 1992 gjorde at skolestyret i Asker fikk større betydning. I det følgende har vi på denne bakgrunn forsøkt å presentere utviklingen i 3 ulike tidsepoker i Askerskolens vekst utvikling

Askerskolens historie 1700-1959
Askerskolens historie 1959-1992
Askerskolens historie 1992-2000-tallet