Det var diskusjon om skolen skulle plasseres på Hogstad eller Drengsrud. Begge gårdeiere ville gi tomt til ny fast skole. Drengsrud ble valgt med argumenter om at det var lettere tilgjengelig om vinteren fordi Kongeveien mot Drammen ble brøytet. Denne gikk på Ånnerud gårds grunn med avstikkere til Borgen og Drengsrud. At det lå en kalkovn med ubehagelig røyk rett ved Drengsrudtomta, ble ikke vektlagt. Hans Hansen Drengsrud ga fire mål tomt gratis i bakken mot nabogården Ånnerud. Skolen ble bygget samtidig med Solberg skole og etter samme tegninger. Den ble tatt i bruk 26. okt. 1864 med tre avdelinger: 32 elever i øverste avdeling, 35 i mellomste og 25 i nederste. Undervisningsåret var på 27 uker med 13 frivillige uker i tillegg.

Motstanden mot fast skole var i begynnelsen stor hos mange foreldre. Barna trengtes til arbeidet på gårdene. I øverste avdeling var skoftprosenten i 1864/65 hele 74. I skoleprotokollene står det også grunner som «Mangler Klæder» og «Mangler Sko».

Det sto ikke så bra til med kunnskapene de første årene heller. I eksamensprotokollen fra 1867 skrev sognepresten som hadde tilsyn med skolene: «Aar 1867 den 4. Marts holdtes Examen for Børnene over 9 aar, hvoraf fremmødte 58. De manglende var sygmeldte. I Læsning sto de i det hele taget meget langt tilbage, kun meget faae læste hvad man kan kalde godt. Det er endnu Efterveerne af den gamle Ordning, før Skolen ble delt, som den nye, dyktige, nidkjære Lærer endnu ikke har været i stand til at raade bugt med, især da Forsømmelserne fremdeles ikke ere så faa her paa Skolen. Men jeg er vis paa at han ogsaa her vil rekke frem, som det saavel har lykkedes ham i de øvrige Fag hvori Børnene aflagde Prøve. Herrens velsignelse være med Børn og Lærer.»

Den nye dyktige lærer var Ole Nilsen Fossebråten som i 1866 hadde tatt over fra Johan Henrik Ballerud.

Ole Nilsen sluttet i 1880 og ble forretningsmann og senere grosserer. Thore Lund ble den nye læreren. Han var født i 1839 i Valdres og underviste på Drengsrud til sin død i 1907. Læreren bodde i leilighet i skolebygget, og det fulgte med jord slik at det kunne drives naturalhusholdning. Thore Lund drev med biavl og hadde et stort hønseri. Det forekom klager fra foreldrene på at deres barn ble brukt til arbeid på lærerens jord. Men da Lund feiret sitt 25-årsjubileum som lærer i 1906, var det taler av bygdas ledende menn, tidligere elever og foreldre med referater i Budstikka.

Det var i begynnelsen ingen kvinnelige lærere. Først i 1897 ble det tilsatt en kvinnelig håndgjerningslærer, Randine Aanerud. Tidligere delte Drengsrud og Solberg en lærerinne som skulle ta seg av dette faget.

Kamp om lærerstilling
Thore Lund døde av hjertelammelse høsten 1907, og da stillingen ble utlyst, var det 36 søkere. I januar 1908 ble en lærer ved Vettre skole ansatt med Halvdan Lund som første vara. Han var sønn av Thore Lund, født i 1867 og utdannet ved Asker Seminar. Skolestyret var delt i synet på hvem av disse som var best egnet. Sognepresten ønsket Halfdan Lund som kunne hjelpe ham i ungdomsarbeidet og nevnte at læreren fra Vettre hadde sviktende helbred! Tilsynsutvalget ved skolen gikk også inn for Halfdan Lund.

Flertallet i skolestyret mente imidlertid at når en lærer ønsket overflytting, måtte dette tillegges vekt. Drengsrud var en mindre skole, og arbeidet der ville være lettere!

Dette fikk «indvaanere af Drengsrud Kreds» til barrikadene. På første side i Budstikka spør de om skolen er til for læreren, eller om læreren er til for skolen. De går hardt ut mot læreren som ble overført. Han nevnes med navn, og det ble påstått at han led av halskatarr og hadde for svak stemme, og «Lærerens Mund er jo hans viktigste Arbeidsredskab». Drengsrud skal ikke være en rekreasjonsanstalt for lærere fra andre skoler! Deres kandidat var Halfdan Lund som var lærer på Kongsberg og ønsket seg tilbake til Asker. Moren var alvorlig syk. Vettre-læreren trakk seg, og Halfdan arvet stillingen etter sin far!

Han var en avholdt lærer ved skolen helt fram til han gikk av sommeren 1936. Halfdan Lund døde rett før jul i 1942.

Flere klassetrinn er samlet på dette bildet på Drengsrud 17.mai 1914. I midten ses lærer Halvdan Lund og lærerinne Karen Johanessen. På første rad nr. 2 fra venstre sitter Bertha Bondi og midt på raden med hånden foran munnen Ingerborg Hårberg (Haarberg?). På andre rad nr. 9 fra venstre: Kåre Haarberg. Bakerste rad nr. 3 fra høyre: Thorleif Kogstad. Foto: Egil Liseth

Helt fram til 1954 var det ingen leder ved skolen. Da ble Arne Amundsen skolens første skolebestyrer og fikk skrivemaskin og bord for å skjøtte jobben sin! Han hadde da vært ved Drengsrud i 20 år. Han var født i Bindalen i Nordland i 1885 og var ifølge tidligere elever en myndig og streng lærer som kunne slå elevene over fingrene med pekestokken hvis de ikke kunne leksene sine. Dette var nok vanlig for mange lærere i 1930-årene. Da han gikk av etter mange års virksomhet på skolen, var det imidlertid mange rosende ord å høre fra foreldre og tidligere elever.

Dette bildet viser Thore Lund med elever i 1898. I bakgrunnen skimtes den gamle skolebygningen, i dag ved oppkjørselen til Drengsrud gård. Øverste rekke fra venstre: Karen Padderud (Hjortnes), Marthe Vekta, Aksel Berg, Jens Brendsrud, Karl ?, lærer Tore Lund. 2. rekke: Lærer Dina Aannerud, Elise Wittenberg (Hanevold), Emilie Westengen (Mellbye), Peder Padderud, Aksel Rolstad, Martin Svingen Sandbekk. 3.rekke: Sigrid Westengen, Maren Sandbekken, Olga Åserud, ukjent, Edvard Jørgensen, Knut Jørgensen. 4.rekke: Karen Wittenberg (Grimstad), Hilda Simensrud, Sofie Kampenhaug, Kristoffer Jøssong, ukjent, ukjent. 5.rekke: Karoline Westengen, Jenny Simensrud, Karoline Vekta (Seheim), Adolf Åserud, Johannes Berg, ukjent, Erik-Anders Brendsrud. Foto Asker bibliotek.


Utbygging
Skolen ved Drengsrud gård ble etter hvert for liten. Det var heftig diskusjon i herredsstyret i et møte i 1901 om hvor utvidelsen skulle ligge. Flertallet gikk inn for å flytte « over Bækken».
6. januar 1902 sto en nye skole ferdig på naboeiendommen Ånnerud gårds grunn. Navnet Drengsrud skole fulgte med.

Først 3 år senere kom det ny vei mot Drammen. Grensen mellom gårdene ble tydelig. Læreren Thore Lund hadde skrevet en sang til åpningen av skolen. Utdanning var viktig.

«Hid skal saa mangen Moder gaa, fortrøstningsfuldt med sine smaa at de kan Lyset kjende. Herfra skal Ungdom drage ud i Livets Strid paa tidens bud med Kundskabs Skat i Hænde. Slekter her vil gange efter Tider lange. Slækter svinder, Livets Lys dog stedse rinder.»

Petra Fougner på Drengsrud gård kjøpte eiendommen med skolehuset tilbake fra kommunen og leide den ut til billedhuggeren Jo Visdal. Bygningen står der fremdeles.

Antageligvis er hele Drengsrud skole avbildet her, ca. 1921, med lærerne Lund og Amundsen stående i midten og mellom dem frk. Johansen. Thor Padderud sitter nederst som nr. 3 fra høyre. Nr.2 fra høyre er Einar Amundsen, sønn av læreren. Hans Østern sitter helt til høyre. Foto: Asker bibliotek

Elevtallet øker
Elevtallet i Asker vokste raskt i årene etter 1. verdenskrig, og det ble bygget mange skoler. På Drengsrud måtte de vente helt til 1922 for bedre plass. Kommunen kjøpte huset til Tidemann som lå rett ved skolen. Denne ble tatt i bruk som lærer- og lærerinnebolig. I lokalene som Lund flyttet ut av, ble det bygget klasseværelse. Sidebygningen til villaen ble gjort om til skolekjøkken- og sløydlokaler.

I 1930 var skolen sprengt, det måtte nye lokaler til. Misnøyen i kretsen var imidlertid meget stor da den gamle skolebygningen på Holmen ble flyttet opp til Drengsrud i 1932. De ville selvsagt ha en ny skole. Bygningen fra Holmen ble bygget på med 4 klasserom. For yngre lesere kan det nevnes at en diger ovn i hvert klasserom sørget for oppvarming om vinteren. Det var heller ikke noen fornøyelse å gå på utedoen når det var kaldt. Drengsrud var også den eneste skole med en kvinnelig vaktmester, frk. Pettersen.

Skolekjøkkenundervisning på Drengsrud skole, 1949. 1. rekke fra venstre: Solveig Kjenner (hospitant fra Heia skole), Turid Abrahamsen, Astrid Fagerli, Randi Vasaas, Solveig Hildebrand, 2. rekke fra venstre: Torbjørn Stensbakk, Øivind Hjerpaasen, Jørga Hanevold (lærer), Bjørn Fusdal, Øivind Fjeldstad, 3. rekke fra venstre: Jon Stenseng, Eivind Bakke, Tom Høeg, Frank Johnsen. Foto: Asker bibliotek

I 1950-årene vokste igjen elevtallet sterkt, og to klasser fra Drengsrud måtte ha undervisning på Solvang skole. I 1959 sto et nytt bygg ferdig, men uten gymnastikksal. Denne kom først i 1964. I 1988 kom enda et tilbygg. 150 år med skolebygging på Drengsrud var ferdig.

Dette bildet er tatt av Jon Stenseng i 1984 og viser alle skolebygningene til da. Til høyre i forgrunnen den eldste fra 1864, til venstre for denne på den andre siden av veien ligger bygningen fra 1902. Midt på bildet er bygningen som ble flyttet over fra Holmen. Det langstrakte bygget fra 1959 og senere påbygd gymsal ses i bakgrunnen.

Samarbeid skole og hjem
Skolen synes tidlig å ha vært opptatt av samarbeid mellom skole og hjem. I «Budstikken» finner vi et referat fra et lærermøte i januar 1902 om dette temaet. Thore Lund er ikke fornøyd med foreldrene. De kan simpelthen ikke yte noe hjelp i de fagene det undervises i. Han maner til at foreldrene skal skape karakter, vilje og motstandskraft og ikke motarbeide skolen. De må passe bedre på skolebøkene, og det må settes av tid til hjemmearbeid.

Mødreforening
Vi vet ikke om forholdene ble bedre etter dette. Det ble i hvert fall fulgt opp på et foreldremøte i oktober 1914 der en av lærerne talte om emnet. I 1934 ble Drengsrud skoles Mødreforeninng stiftet, og samarbeidet kom inn i ordnede forhold. Formålet var definert slik:

1. Bedre samarbeidet mellom skole og hjem.
2. Foreningen skal være upolitisk.
3. Foreningen stiller seg villig til å arbeide for forskjellige anskaffelser til skolen.
4. Hjelpe til med kretsmøter, avgangseksamen, juletrefester o.l.

Den første anskaffelsen var et nytt flagg som ble levert lærer Lund til bruk allerede 1. juledag. Senere anskaffer de radio, gardiner, kopper og bestikk til juletrefestene. Mødreforeningen arrangerte juletrefester for alle klassetrinn hvert år i nesten 40 år. I 1938 sørget de for fornyelse av skolefanen og filmapparat, i 1959 overrakte de skoen en ny fane og i 1960-årene et TV-apparat.

Mødreforeningen var en meget viktig del av skolens sosiale liv. De stilte opp ved alle typer arrangementer og inviterte lærere til å fortelle hvordan de underviste. Det var kulturkvelder med forfattere og musikere, og foreningen var aktiv ved alle diskusjoner om de etter hvert store plassproblemene som oppsto.

Medlemmene var hjemmeværende husmødre. I referatene kommer det klart fram hvor fint det var å komme seg bort fra kjøkkenet og ha et sosialt liv. Hvert år ble det arrangert turer, ofte med overnatting.

I januar 1970 var det ingen som ville stille opp til styreverv i Mødreforeningen. Det var ikke mange husmødre igjen ut fra definisjonen i 1930-årene. Sosiale møteplasser fantes andre steder. Arrangementer og foreldrekontakt var skolens oppgave.

Men Drengsrud skole har mye å takke sin Mødreforening for.

Skolen under 2.verdenkrig
Den norske skolen var viktig for Quislings ensretting av samfunnet. Alle lærere ble pålagt å skrive under en lojalitetserklæring til det nye regimet. Askerlærerne nektet dette. Asker lærerlag ville heller ikke være tilsluttet det nye Norsk Lærersamband.

Den 27 februar 1941 ble Drengsrud - som de andre skolene i bygda- stengt. Det ble kalt brenselsferie, men alle skjønte at det var en reaksjon på lærernes motstand mot regimet. Etter ni uker ble det annonsert i Budstikka at skolen skulle ta til igjen. Ingen lærere i Asker møtte opp. Lærere på Drengsrud som bodde i tjenestebolig, fikk beskjed om å flytte innen 7.mai. Skolemyndighetene innså imidlertid at dette var en tapt kamp og ba om at skolen skulle starte igjen 7. mai. Lærerne i Asker ble enig om de kunne gjøre dette, men ignorerte pålegg fra sentrale skolemyndigheter. To av lærerne ved Drengsrud, Arne Amundsen og Oskar Holen, var særlig aktive i denne skolekampen og ble foreslått avskjediget.

Tysk ble innført som obligatorisk fag. Ingen av lærerne ved skolen tok på deg dette, og en ambulerende tysklærer syklet de tunge bakkene opp til Drengsrud.

Høsten 1943 tok tyskerne beslag i alle skolene i Asker, men Drengsrud ble ikke berørt i første omgang og kunne fortsette undervisningen. Først høsten 1944 rykket tyske tropper inn på Drengsrud skole. Undervisningen fortsatte i private hjem eller andre egnede lokaler.

Månedene etter frigjøringen i mai var vanskelig for mange. I skolestyremøtet i desember 1945 nevnte lærerinne fru Teig at et par elever ved skolen måtte holde seg hjemme på grunn av de manglet brukbart skotøy etter det siste snøfallet.

Litt fra nyere tid

I 1990-årene ble det tradisjon med Skoledansen ved Drengsrud. Alle klassene øvde inn felles ringdanser som hele skolen framførte ved sommeravslutningen.

En annen tradisjon var Åpen dag en gang i skoleåret der elevene hadde laget forskjellige ting som ble solgt til inntekt for et veldedig formål.

Skolen synger ble arrangert før jul og før påske. Alle elevene hadde øvd inn felles sanger som ble framført i gymsalen.

Drengsruds eldrefest har lang tradisjon. Alle pensjonister i skolekretsen blir invitert til kaker og kaffe og underholdning en gang i året. Det er 6. klasse som har vansvaret for arrangementet.

I 1990-årene var skolen også med i Comenius-prosjektet i regi av EU. De overordnede målene i Comenius var å

• utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa.
• legge til rette for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for personlig utvikling, arbeidsliv og medborgerskap.

Disse målene skal nås ved å

• forbedre kvaliteten på og øke omfanget av mobilitet for elever og undervisningspersonale
• forbedre kvaliteten på og øke omfanget av partnerskap mellom skoler i deltakerlandene

Lærerne reiste til andre europeiske land for å få kunnskap om tilsvarende skolers undervisningsopplegg og skolehverdag. Disse skolene kom på gjenvisitt til Drengsrud.

Skolestyrere/rektorer:

• Arne Amundsen (1955-1967?)
• Tormod Sutterud (1967-1990)
• Arnt Jørgen Nilsen (1990-1991)
• Toril Askestad (1991-1995)
• Tore Isaksen (1995-2000)
• Tone Halden (2000-2016)
• Anita Munkvold (2016-

Redigert av Jon Christofersen desember 2020.