Frøknene Liedbeck-Hansens Pensionatskole i Asker

Solvang, det opprinnelige Skinnern under Vestre Asker gård, har en mangfoldig skolehistorie.

Frkn. Liedbeck-Hansens Pensionat skole på Solvang i Asker, foto ca. 1912 .

Av Karl Nilsen

 Stedet er gammelt, men vi skal ikke her nøste opp Skinnerns fortid. Navnet synes å ha sammenheng med at det har vært drevet garveri der i sin tid - trolig med en simpel garvestampe i Hukenbekken, selv om vassføringen der er heller liten. Vi skal ikke dvele ved de tidligste eiere, men iallfall nevne en konsul Peter Svanøe fra 1885, som bygge nytt og moderniserte stedet. Han selger i 1898 til klokker og kirkesanger Jørgen Næss og hans sønn, dr. Øystein Næss. Med Næss og sønn begynte vel egentlig Solvang som undervisningsanstalt og har siden vært det. Av etterlatte papirer fra det såkalte «Askergårdenes Vandledningsselskab» av 1877 ser det ut til at Næss eier Solvang fra 1898 sammen med Christiania Actie-Ølbryggeri. De drev rekonvalesenthjem der, sier Halvard Torgersen d.e. i «Askerboken».
I vannledningsselskapets protokoller står også oppført navnet «Christiania kommunale tvangsskole» i 1903. Det ser ut til at Næss og sønnen ha leid bort stedet til denne institusjonen en meget kort tid omkring dette tidspunkt. 

Det ble søstrene Alvah og Anna Liedbeck-Hansen som overtok Solvang i 1911 og oppførte ny internatbygning i 1912. Men allerede i 1906 hadde søstrene etablert seg på Solvang og trolig da som leiere.

Fra salongen, ca 1912
Fra salongen, ca 1912

Solvang Pensjonat skole for unge Piger, fra 1906 til 1917, under Liedbeck-Hansens ledelse, er en del av Askers skolehistorie, selv om det ikke var mange av stedets ungpiker som frekventerte stedet.

Etter det prospektet som skolen lot trykke for å reklamere for sine herligheter og sin virksomhet, fremgår at dette var stedet for virkelig monden opplæring. Skulle vi sammenligne med noe, måtte det være et slags engelsk college-opplegg. Søstrene hadde en grundig utdannelse bak seg, hele tiden med sikte på å etablere en slik skole for «unge Piger». De hadde 5 års utenlandsopphold i London og Paris - ikke bare for å lære språk - men også for å studere tilsvarende skoler. «Det er saa faa saadane Skoler her i Norge. Det har vært følt som et Savn», fortalte de bladet «Urd» straks etter åpningen i 1906.

Allerede fra starten ble det foreskrevet i undervisningen at alle samtaler mellom ledelse og elever - eller elever seg imellom, skulle foregå på engelsk - «dog to Dage i Ugen på Fransk ». Hvorvidt dette reglement holdt tiden ut til 1917, vet vi ikke. Det måtte vel lempes på reglementet dersom skolen skulle friste iallfall noen få Askerbøringer til å fylle pultrekkene.

Skolen førte frem til middelskoleeksamen, men eksamensrett hadde den ikke (Det fikk Solvang først i 1921, i Otto Mindes tid). Men fagområdet var langt videre og mer kulturelt betonet enn hva et relativt oversiktlig middelskolepensum forlangte. Fra skoleplanen sakses i farten: Norsk, tysk og engelsk, inklusive foredrag fra litteraturhistorien på et relativt høyt nivå. Dertil naturligvis fransk, verdens­ litteraturen, kunsthistorie, billedhugger- og malerkunst, og musikkhistorie.
Rent praktiske innslag: Sykepleie, kjolesøm, husflid, enklere og «finere» matlaging, samt musikk og dans.

Det var innfødte lærere . «Daglig Konversation paa Engelsk med Englænderinde, to Gange ugentlig paa Fransk med fransk Lærerinde , desuden innfødd tysk Lærerinde på Skolen». «Engelsk er det daglige Samtalesprog», står det å lese i presentasjonen. Men en Asker-børing finner vi blant lærerne, for dem som ønsket ekstra undervisning: «Kunstmaling og Skidsetegning med hr Kunstmaler Singdahlsen kr. 7,00 pr. maaned».
Kort sagt, det var nok å velge mellom i «hvad en dannet og moderne ung Dame bør vide og kunne».

Det var kostbart å gå der: For et skoleår kr. 1000, dertil 150 kr. ekstra hvis man ønsket undervisning i musikk, sang og dans. (Til sammenligning skal nevnes at fylkets husmorskole på Berger gård, omtrent samtidig, kostet elevene 240 kr. året).

«De unge Piger» ble imidlertid holdt strengt i ørene. «Klokken 10 maa alle Elever være i Seng, og alt skal være stille på Værelsene». Singdahlsen visste nok å gjøre de unge damene oppmerksom på hva frk. Liedbeck-Hansen også sa i 1906 til URD: «Aller skjønnest er dog Asker om Høsten . Da burde hele Kristiania valfarte dit ud og fraadse i de vidunderligste Farver, som man ikke faar se andet Sted i Verden. Man kan ikke rive sig løs, man bliver helt blendet, det gaar rundt for en! Der er saa meget Løvskog i Asker, mer end andre Steder i Landet. Derfra skriver de vakre Høstfarger sig. Reis ud en klar Høst-dag med Himmel høi! Ingen vil angre det».

Også skolens interiør og atmosfære ble eslet store ord av journalisten. Kom man seg innenfor skolens vegger, inn i den store, hyggelig salongen og «blev modtaget af de unge elskværdige Bestyrerinder og deres fortræffelige, omsorgsfulde Moder, følte man sig Hjemme. Intet Pendanteri , ingen stiv Skolemestertone. Solvang er et Hjem i Ordets egentlige Forstand».

Frøknene Liedbeck-Hansen kjøpte som nevnt Solvang i desember 1911, og i 1912 ble den nye skolebygning tatt i bruk med moderne utstyr, sentralvarme, bad, gymnastikksal og morsomme små «gange med Sladrebænke hvor de unge Piger sikkert betror hinannen sine dybeste Hemmeligheder, slik sto det også å lese i en bladartikkel.

Av sportslige virksomheter foregikk en smule tennis, eller «Lawn-Tennis», på skolens egen bane «med dygtig, engelsk Tennisspiller - en professionist - som Lærer i det ædle Spil». Om vinteren er «det anledning til både Ski- og Kjælkesport i den deilige Omegn ».

Tennisbanen ved skolen, ca 1912
Tennisbanen ved skolen, ca 1912

Etterord ved Jon Christofersen:
Alva Hansen var født i Holmestrand i 1879, søsteren Anna var 2 år yngre. Foreldrene var Johan Fredrik Ludvig Hansen og svenskfødte Alvah Henrika Christiane Liedbeck. Faren var bryggeriingeniør. I 1910 bor de på pensjonatskolen sammen med døtrene. I FT 1910 ser vi at fransklærerinnen var 24-årige Germain Henneton. Engelsklærerinnen het Alice Hopkinson som var 28 år gammel. Det er ingen andre lærere som bor på skolen, så det er sannsynlig at frøknene selv tok seg av resten av undervisningen.
Det var nok ikke tilfeldig at søstrene satte sammen morens og farens navn. Liedbeck Hansen passet nok bedre til den sosiale profilen skolen la opp til. I 1910 var det 20 unge jenter fra 14 til 19 år ved pensjonatskolen. De kom fra Haugesund i sør til Vardø i nord. Alle kom fra meget velstående hjem. To væreiere fra Lofoten og en fra Vardø sendte sine døtre helt ned til Asker for å lære språk og manerer.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. 24 (1983)