Solvang Pensionatskole for unge Piger
Eiendommen Solvang på 40 mål jord ble skilt ut fra Vestre Asker gård på midten av 1800-tallet. Fra gammelt av ble området kalt «Skinnern», angivelig etter et garveri ved Hukenbekken, som renner ned i Askerelva.
"Solvang Pensionatskole for unge piger" ble drevet som pensjonatskole med husholdning som hovedfag. Bildet er tatt omkring 1915 i søstrene Alvah og Anna Liedbeck-Hansens tid som skoleeiere. Foto: Haraldsens kunstforlag, ca 1915
Solvang som lærested er knyttet til søstrene Alvah og Anna Liedbeck-Hansen. De etablerte pensjonatskole der for unge piker i 1906. Skolen hadde to linjer, en vanlig middelskole og en finere linje med undervisning i italiensk, tysk, engelsk og fransk. I 1912 bygget søstrene Lirdbech Hansen en hypermoderne bygning med sentralvarme, gymnastikksal og skolekjøkken. Den lå rett overfor Hukenbekken, omtrent der administrasjonsfløyen er nå, til den ble totalskadd av brann i 1934.
Otto Mindes pensionatskole for gutter
I 1917 besluttet søstrene Liedbeck-Hansen å legge ned skolen. Da stod bergenseren Otto Minde klar for å fortsette skolevirksomhet på Solvang. Men denne gang for gutter. Skolen kalte han «Otto Mindes Pensionatskole for gutter». Slik presenterte han skolen sin: «Skolen har middelskole og gymnasium. Undervisningen drives efter samme plan som ved de offentlige skoler med middelskoleeksamen og artium som maal. Skolen har plads for ca. 60 elever. Elevene bor paa skolen, har fuld pension og hjemlig tilsyn. Skolen har kinematograf og et bibliotek paa ca. 20 000 bind. Lekselesingen om ettermiddagen foregaar i to læseværelser under inspektion. Fritiden før og efter lækselæsningen benyttes til spaserturer, lek og idræt. Skolen har egen fotball- og idrætsplads og to tennispladser.» Teksten om Mindes pensjonatskole er hentet fra Sigurd Nilsens bok om Asker videregående skole hvor Solvang som lærested spilte en betydelig rolle. Nilsen forteller videre at Mindes skole ble i langt høyere grad enn Liedbeck-Hansens skole også en skole for bygdeelever. Skoleanlegget kom etter hvert til å bestå av en rekke trebygninger: Pensjonatbygningen, drengestua, en lærerbolig kalt «Borgen» og en styrerbolig. Minde satte også opp en to etasjes bygning med 4 klasserom.
"Gamlebygningen" ble reist av Otto Minde i 1931 og hadde dengang 4 klasserom, senere ble den utvidet og var i bruk helt til 1990 da den ble revet.
I tiden 1920-41 hadde Mindes skole ca. 30 lærere. Enkelte ble på skolen en årrekke. Hjalmar Skaar kom i 1923, Erik Snersrud i 1931. Begge overtok ledelsen av skolen da Minde valgte å avvikle pensjonatskolen. Det skyldtes en dramatisk hendelse. Internatbygningen, som ble reist av søstrene Liedbeck-Hansen, stod i lys lue 29. mai 1934.
Fra Budstikka 30 mai 1934
I bygningen bodde det ca. 30 gutter fra hele landet. I tillegg var både gutter og jenter fra Asker elever ved skolen. Etter brannen var det slutt med pensjonatskole på Solvang. Men skolen fortsatte som en alminnelig privat middelskole for bygdas egne elever under navnet Otto Mindes skole.
Krigstid
Skolelokalene ble ikke tatt av tyskerne, og skolehverdagen gikk nesten som vanlig den første krigstiden, skriver Nilsen. Otto Mindes skole var jo fremdeles privat og lå litt utenfor det vanlige skolemønsteret. Skolen ble likevel gjenstand for nazistenes styre, da Hjalmar Skaar ble arrestert for nazifiendtlige uttalelser i klassen. En elev angav ham til sine NS-foreldre, og Skaar ble sittende fire måneder i fengsel. Som følge av arrestasjonen ble økonomien ytterligere svekket, og Snersrud fant at han ikke ville eller kunne holde skolen i gang. Snersrud og Skaar meldte fra til kommunale myndigheter om nedleggelsen av skolen, og fra 1942 ble Solvang lærestedet for Asker kommunale realskole.
I maidagene 1945 ble Solvang rekvirert av Hjemmestyrkene til lasarett. Noen av klassene ble flyttet til Drengsrud ut skoleåret. Otto Minde hadde da solgt Solvang til Det norske Misjonsforbund som hadde egne planer om å bruke lokalene. Kommunen inngikk avtale med misjonsforbundet om å leie Solvang mot at kommunen skaffet skolelokaler på Blakstad hovedgård til forbundet.
Etterkrigstid
Skolen trengte oppussing og utbedring, og på slutten av 40-årene stod «Nye Solvang» ferdig, og gleden var stor over nye lokaler, nytt pultutstyr, ny belysning, alt holdt i lyse og vennlige farger, som Budstikka skrev i et referat fra et foreldremøte i 1950.
Mens det i 1950-årene ble arbeidet for å bygge egen realskole og gymnas på Fusdaltomten i Asker, fortsatte Solvang å huse realskole og i noen år også gymnasklasser. I 1952 ble skolen døpt om til Asker realskole og gymnas, med Haakon Holmboe som rektor. Men i 1955 kunne de første elevene begynne sin skoledag på Askers første gymnas som stod klar til innflytting på Fusdaltomten. Budstikka skrev 19. mai 1955 om begivenheten da Asker realskole og gymnas tok avskjed med Solvang, gamle «Minde». Alle elevene samlet seg på Solvang, og rektor Holmboe holdt tale der han tok avskjed med dette skolestedet som skolens folk var blitt så glad i, som Holmboe uttrykte det. I talen fremhevet han også Erik Snersrud som kunne feire 25 år ved skolen. Solvang og Snersrud ble hyllet med hurrarop, og så marsjerte elevene til flott hornmusikk over til sin nye skole.
Solvang ble kjøpt av kommunen
Samme året, i 1955, kjøpte kommunen Solvang av Det Norske Misjonsforbund. Selv om kommunen hadde tatt i bruk en ny realskole og gymnas, måtte skolestyret plassere både småskoleklasser fra Jansløkka og Drengsrud på Solvang. På samme tid gikk skolestyret inn for at framhaldsskolen skulle få fast tilhold på Solvang. Gunnar Greibokk ble ansatt som førstelærer. To år senere vedtok Asker formannskap å bygge ny framhaldsskole på Solvang, på branntomta der pensjonatbygningen ble reist i 1912. I 1960 stod skolen ferdig, og Asker Framhaldsskole kunne flytte inn i flunkende nye lokaler. Formingsavdelingene var blitt spesielt tilgodesett. Undervisningsrommene var plassert langs en midtkorridor og gymnastikksalen plassert i egen fløy.
Solvang skole, 1960
Asker realskole og gymnas måtte igjen ty til Solvang for å kunne tilby klasserom til først fire realskoleklasser, og fra 1962 til 1965 til åtte klasser. Med åtte realskoleklasser på Solvang lot det seg vanskelig gjøre å administrere driften fra Asker realskole og gymnas.( som lå på Fusdaltomten.) Disse realskoleklassene ble derfor skilt ut som egen skole, Solvang kommunale realskole, og lektor Snersrud ble ansatt som rektor ved skolen.
Solvang ungdomsskole
Da ungdomsskolen i 1963 ble innført i Asker kommune, huset Solvang framhaldsskole, realskole og den nye enhetsskolen som på ungdomstrinnet bestod av 7., 8. og 9. trinn. Både framhaldsskolen og realskolen var naturligvis under avvikling. Solvang ungdomsskole og Torstad ungdomsskole var de første ungdomsskolene i Asker kommune. Elever ble busset fra Heggedal, Solberg og Engelsrud til Solvang. I 1967 hadde skolen 16 klasser på 12 klasserom, inkludert en 80 m2 stor paviljong som i mange år ble brukt som klasserom og i musikkundervisningen, men som i dag brukes som lagerrom for vaktmesteren. Loftsrom og garderober ble også tatt i bruk.
M74 og skolens bruk av nærmiljø og marka
I 1974 ble det innført en mønsterplan for grunnskolen, M74. Den var veiledende og ga stor frihet i undervisningen. Men den la vekt på at undervisningen skulle tilpasses lokale forhold og elevenes forutsetninger.
Solvang ligger nær marka og turterreng. Skolen har derfor gode muligheter til friluftsaktiviteter. I tillegg til skolens unike beliggenhet visste dyktige lærekrefter å ta den i bruk. I vinterhalvåret fikk elevene opplæring i skiteknikk og fikk teste sine ferdigheter i den årlige skistafetten for klassetrinnene. Utover på 70-tallet inviterte Solvang de andre ungdomsskolene til å konkurrere på ski med det som skulle bli «Solvangstafetten», og som ble en årlig aktivitet i årene fremover.
Fra Solvangstafetten, 1987
I sommerhalvåret arrangerte skolen på 70-tallet en aktivitet i marka som omfattet alle elevene. Fløytaområdet ble basen for ulike aktiviteter. Elevene fikk utdelt telt som de skulle overnatte i, kanoer å padle i, de fikk opplæring i fluefiske og andre friluftsaktiviteter. Skolens lærere deltok og overnattet i speiderhytta på stedet.
Aktivitetsuke, ca 1980
Andre opplegg som startet opp på 70-tallet kan nevnes båtførerprøven på Børsholmen og fellestur til Oscarsborg. Turen til Oscarsborg ble organisert trinnvis slik at elevene fikk besøke Oscarsborg en gang i løpet av tiden på ungdomsskolen.
På vei til Oscarsborg, 1980-tallet
Kanonen "Moses" som løsnet det første skuddet mot "Blucher", Oscarsborg, 1983
Skolen hadde også en fordel av at Semsvannet lå i sykkel/gåavstand fra skolen. Elevene fikk lære om klekkeriet der, prøvefiske med garn og fluefiske. Fisken ble levert skolekjøkkenet, og her lærte elevene å tilberede den. Dessuten har geografifaget kunnet bruke området til å studere fossiler i bergveggen.
Valgfagsordningen ga muligheter til en musikk/dramagruppe som fremførte stykker inspirert av Bing og Bringsverds omskrivninger av eventyr og myter: «Den syvende mor i huset». «Trymskvida», «Orfeus i ungdomsskolen» for å nevne noen. Gymsalen hadde scene og lysanlegg, og det ble lagt til rette for å øve på ettermiddager og kvelder. Den største musikalen, «Pizza og Kjæ’lihet» var en omskrivning av Mozarts opera «Cosi fan tutte». Den ble fremført med skolens elever og medlemmer av popgruppa «The Dolls». Til sammen et ensemble med 25 utøvere.
Året etter forestillingen «Pizza og kjæ’lihet» begynte forberedelsene til «Spillet om Janis Joplin». Den første versjonen ble fremført i gymsalen. Foruten elevene deltok rektor og flere lærere i musikalen. Et par år senere ble det utarbeidet en annen versjon som ble satt opp i kinosalen i Kulturhuset som matiné, og den versjonen ble også filmet.
Juleballene ble en årlig suksess fra 70-tallet av. I flere år deltok ikke bare elevene, men også foreldrene og lærerne. Senere ble juleballet forbeholdt elevene, mens foreldre og lærere sørget for å holde ro og orden.
Solvang ungdomsskole hadde hatt samme rektor fra starten av, Gunnar Greibokk. I 1977 gikk Greibokk av for aldersgrensen, og Rolf L. Andersen overtok som skolens rektor. Rektor Andersen hadde vært skolens undervisningsinspektør og var derfor godt kjent med skolesamfunnet på Solvang.
Skoletur til Zakopane
Gjennom skolens rådgiver hadde skolen kontakt med en idrettsskole i Zakopane i Polen. Vinteren 1978 ble Solvang invitert til å delta i en internasjonal skikonkurranse i langrenn. Skolen i Zakopane var opprettet for skiinteresserte elever fra forskjellige områder i Polen. Denne skolen inviterte andre skoler i Polen samt skoler fra Tsjekkoslovakia, Bulgaria, Romania, Øst-Tyskland og Solvang skole fra Asker.
Solvang skole takket ja til invitasjonen. Vår skole hadde på den tiden ganske mange flinke langrennsløpere både blant jentene og guttene på alle skolens tre (3) trinn. Likevel ønsket skolen å ta med elever fra noen av de andre skolene i Asker. På den måten ble det satt opp en skitropp som skulle representere Askerskolen.
Kontakt med foreldrene til de aktuelle elevene ble tatt og vi på Solvang fikk fullmakt til å takke ja til invitasjonen. Foreldrene sørget for økonomi til å dekke reiseutgiftene.
Konkurransene i Zakopane var i ulike distanser og aldersgrupper i klassisk langrenn. Stafetter hørte også med. Deltakelsen og konkurransen fra de Øst-Europeiske landene var stor, men troppen fra Asker gjorde en fenomenal innsats og hadde med seg hjem de fleste av de gjeveste premiene.
Askertroppen besto av 4 elever fra Solvang, 3 elever fra Torstad, 1 elev fra Borgen og 1 elev fra Risenga. Ledere for turen var skolens rådgiver/gymlærer og rektor.
Gjenvisitt
Vel hjemme igjen i Asker etter Polenturen dukket tanken opp om vi kunne få gjennomført et liknende opphold for polske skielever fra Zakopane i Asker. De politiske forholdene i Polen på 1970/80 tallet gjorde det vanskelig for polakkene å reise til vestlige land. Heldigvis lykkes vi og kunne med stor glede ta imot en fin flokk jenter og gutter pluss reiseledere som ble innlosjert privat i Asker.
Med god hjelp av lærere og skiinteresserte foreldre kunne vi ta med de polske elevene og deres reiseledere til skoleskirenn både i Asker og Bærum. Solvangrennet var jo godt innarbeidet hos oss. Men vi fikk ordnet det slik at de også fikk delta i renn i Vestfold.
Det var tydelig å merke på våre gjester at oppholdet i Asker gav dem opplevelser som de satte pris på og ville minnes lenge.
Innsamlingsaksjon for skolen i Zakopane
Det kjennskap våre askerelever fikk til leveforholdene i Polen, fikk oss på Solvang til å drøfte om vi kunne gi elevene på sportsskolen i Zakopane en liten oppmuntring. Vi landet på at vi skulle gå inn for en pengeinnsamling blant alle elevene. Rektor hadde kontakt med engrosfirmaet Joh. Johansson ASKO og fikk til en gunstig pris på innkjøp av diverse dagligvarer som det generelt ikke var enkelt å få tak i i Polen.
Etter en del prøvepakkinger fant vi fram til en høvelig pakkestørrelse som rommet et godt utvalg av varer. Pakkingen foregikk i gymsalen ved hjelp av skolens elever og lærere. I tillegg til varene vi kjøpte ble vi sponset av legemiddelfirmaet Collett Marwell Hauge med flere kartonger hygieneutstyr.
Innsamling til Zakopane (Budstikka 26 januar 1982)
Men hvordan få varene trygt til Zakopane? Rektor tok kontakt med sentrale personer i Asker rådhus om lån av høvelig bil og fikk prompte positivt svar. Da gjenstod å få tilstrekkelig med dokumenter fra den polske ambassaden for å få varene gjennom tollen. Med disse vel forvart i bilen kunne ferden starte med rådgiver/gymlærer og rektor som sjåfører. Vi opplevde stor glede og takknemlighet over gaven fra Solvang i Zakopane.
1980-årene
Friluftsaktivitetene og bruk av nærmiljø og marka fortsatte i neste ti-år. De ble Solvang skoles identitet. Av aktiviteter kan nevnes overnatting ved Asdøltjern, nattvandring med soloppgang over Haveråsen som høydepunkt for avgangsklassene, skogdager med stjerneorientering på Vestlia og postorientering på Sandungen.
Skogdag, september 1987
Tilbygg og rehabilitering
Skolens lokaler tilfredsstilte ikke kravene til hensiktsmessig undervisning. Undervisningen var fordelt i tre bygninger, i hovedbygningen fra 1960, i «gamlebygningen» fra Mindes tid og i en paviljong som var blitt midlertidig satt opp i 1967. Det utløste derfor stor glede da formannskapet vedtok i august 1987 å bygge ut Solvang ungdomsskole for 12 klasser. Det innebar ny gymnastikksalfløy og ny komplett klasseromsfløy med bibliotek- og dataavdeling. Dessuten en fullstendig rehabilitering av skolebygningen fra 1960. Rommet under den gamle gymnastikksalen ble avsatt til elevkantine og elevrådsrom. Byggingen startet opp i januar 1989 og stod ferdig 18 måneder senere. Skolens rektor, Rolf L. Andersen, fulgte opp utbyggingen, samarbeidet med prosjektledelsen og byggeledelsen på en slik måte at undervisningen kunne foregå i skolens gamle og nye lokaler i utbyggingstiden. Byggingen ble avsluttet i august 1990, og skolens elever og lærere kunne ta i bruk en flunkende ny skole fra skoleåret 90/91.
Solvang skole, med klasseromsfløyene
Ny mønsterplan i 1987 (M87)
Den nye klasseromsfløyen var delt i tre avdelinger, en avdeling til hvert av klassetrinnene. Denne trinndelingen var praktisk for lærerne da skolen med innføring av M87 omorganiserte lærerkreftene slik at faglærerne hadde mest mulig av sin undervisning knyttet til ett årstrinn.
Mønsterplanen fra 1987, M87, var en revisjon av M74 og vektla likeverdig og tilpasset undervisning, lokalt læreplanarbeid og planer for pedagogisk utviklingsarbeid. Organisert lærersamarbeid trinnvis ble et viktig verktøy for å legge til rette for målene i mønsterplanen.
Skolesjefen fulgte opp planen med å arrangere seminarer og faglige samlinger hvor læringsmiljø og klasseledelse var sentrale arbeidsmål. Skolens ledelse organiserte trinnsamarbeid der regler og holdninger om klasseledelse ble en fellesoppgave for trinnets og skolens lærere.
Mønsterplanen ga klare føringer om at det skulle utarbeides lokale fagplaner. Skolesjefen organiserte derfor fellesmøter med representanter fra ungdomsskolene der målet var å utferdige egne kommunale planer. Disse ble basis for skolens lokale fagplaner. Helhetlig undervisning og tverrfaglighet var ett av arbeidsmålene for skolens fagplaner. Elevenes faglige kunnskapsnivå skulle ivaretas og gi elevene muligheter til å utvikle seg sosialt og personlig. Foruten fagplaner utarbeidet skolen plan for læringsmiljø, herunder klasseledelse og kollegaveiledning, plan for spesialundervisning og en plan for samarbeid mellom skole og hjem. Arbeidet med disse plandokumentene styrket skolens utviklingsarbeid, lærersamarbeid og bidro til en klargjøring av skolens plattform.
Da denne plattformen var etablert, gikk Rolf L. Andersen av som rektor. Det var i 1994 etter at Andersen hadde vært rektor ved skolen fra 1977. Han ble etterfulgt av Sigurd Lein, som kom fra en stilling som undervisningsinspektør ved Fjell skole i Drammen.
90- tallet og flere tverrfaglige prosjekter
I 1995 da landet feiret 50 års jubileum for frigjøringen i 1945, gjennomførte skolen et stort, tverrfaglig prosjekt over temaet okkupasjonstiden og frigjøringen av Norge. Det ble utarbeidet faglige temaer i fagene samfunnsfag, norsk, naturfag, heimkunnskap, musikk, og skolens mediegruppe laget illegale aviser. Prosjektet ble avsluttet med samling i gymsalen hvor alle gruppene la frem sine arbeider.
Veien videre var et annet tverrfaglig prosjekt som ble satt i gang på 90-tallet. M 87 trakk frem «Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering» som fagområder skolen skulle arbeide med. På 90-tallet ble det et eget fag, kalt utdanningsvalg. Med Reform 97 ble Grunnskolen 10- årig, og ungdomstrinnet kom til å bestå av 8., 9. og 10. trinn. Skolens rådgiver satte i gang med Yrkes- og Utdanningsprosjektet, «Veien videre», for skolens 10. klassinger. «Veien videre» gikk over en uke. I forkant av prosjektet hadde fagene norsk, engelsk, samfunnsfag og matematikk arbeidet med temaer knyttet opp til «Veien videre». Elevene fremførte resultatet av arbeidsoppgavene klassevis på prosjektets siste dag. I tilknytning til prosjektet arrangerte skolens rådgiver en lokal yrkesmesse på skolen på kveldstid. Elevene hadde som oppgave å intervjue representanter fra handelsstanden som hadde stands på yrkesmessen.
Partnerskapsavtaler ble inngått med tre bedrifter på 90-tallet. Det gjaldt bedriftene IFS Norge A/S (Installation Facility System) i Asker sentrum, DNV (Det norske Veritas) på Høvik og IKEA på Slependen. Målgruppen var 9. trinn i forbindelse med utpassering i arbeidslivet for trinnet. Kontakten med bedriftene var med på å gjøre elevene motiverte og godt forberedte til utplasseringsuka og var en oppfølging av M87' vektlegging av lokalt læreplanarbeid.
Ekskursjoner og geologidag i Slemmestad
I god tradisjon har skolens lærere gjennomført ekskursjoner med elevene. Ekskursjonene har hatt som mål å høyne kunnskapsnivået og berike læringsutbyttet. Dessuten har ekskursjoner gitt sosial trening og sosial kompetanse. En ekskursjon var initiert av Akershus Energi Vannverk. Invitasjon til elevbesøk for avgangsklassene på kraftstasjonene Rånåsfoss 1 og 2, fra 2016 også Rånåsfoss 3, ble formidlet av skolekontoret. Under besøket hører elevene om vannkraft og annen energi og om globale utfordringer når det gjelder klima og miljø. De får også omvisning på kraftstasjonene med innføring i vannkraftproduksjon fra 1922.
Skolen har også hatt tradisjon for en geologidag med utgangspunkt i Slemmestad. Geologituren til Slemmestad er tilrettelagt for elever på 8. trinn. I slemmestadområdet, som ofte blir brukt som ekskursjoner for studier i geografi og geologi, kan elevene finne fossiler i de sedimentære bergartene. På slutten av dagen har elevene fått omvisning på geologimuseet i Slemmestad og en gjennomgang av geologiens tidsperioder.
Rektorer
Gunnar Greibrokk 1963 – 1977
Rolf L. Andersen 1977 – 1994
Sigurd Lein 1994 – 2002
Harald Skjønsberg 2002 -
Kilder
Karl Nilsen: Frkn Liedbeck-Hansens pensjonatskole i Asker. Art. i «Vest for byen» VI, utgitt av Asker og Bærum Historielag. (https://www.nb.no)
Sigurd Nielsen: Asker videregående skole. Den lange veien fram. (https://www.nb.no)
Rolf L Andersen: Foredrag om Solvangs historie. Upublisert manus.
Asker kommune: Formannskapets arkiv 1955 – 1956 ( SAO)
Skolens utviklingsplaner
Asker kommune: Utbyggingsetaten: Solvang ungdomsskole: Tilbygg og rehabilitering
Bidragsytere: Rolf L. Andersen, Richard Seeberg Andresen, Anne Karine Grøndahl, Thor Martinsen, Frøydis Bryhn Ross, Inger-Eline Sandbekk, Aino Talseth.
Forfatter: Frøydis Bryhn Ross
Skolens nettside