Forsidene på Monika Fagerholms bøker er ofte befolket med vakre mennesker i idylliske omgivelser. Livet smiler. Men, det er på overflaten.

Det dystre bakteppet i «Hvem drepte bambi?» er en gruppevoldtekt som skjedde i hjemmet til en vellykket og profilert familie noen år før handlingen i romanen finner sted. Guttene som deltok ble «dømt» til terapi med en kjendispsykolog på en skiresort i Alpene. En av guttene ble ikke med. Han var innlagt på psykiatrisk avdeling, og det er denne unge mannen og menneskene i hans omgivelser vi følger i romanen. Nå har en bekjent av guttene bestemt seg for å lage film om saken (med tittelen «Hvem drepte bambi?»), og alt virvles opp igjen.

Monika Fagerholm vant Nordisk råds litteraturpris i fjor for denne romanen. Hun skriver ofte om unge mennesker med alle mulighetene det gir for opprør, kvaler og dramatikk, og hun gjør det godt til tross for at hun er langt over sin første ungdom selv. Skrivestilen er intens, nesten suggererende med mye gjentagelser og besvergelser. Jeg ble dradd med i dragsuget, og denne leseopplevelsen har gjort varig inntrykk, og boken anbefales på det sterkeste.