Etter krigen ble staten største aksjonær i Hydro. Landets fremste utenlandskeide selskap kom dermed under nasjonal kontroll. I etterkrigsårene ekspanderte Hydro kraftig. Produksjonen av kunstgjødsel ble mangedoblet, og nye produkter som magnesium, klor og PVC kom til. Likevel var det i hovedsak en vekst i kjente spor. De store forandringene er knyttet til 1960-årene som var en meget dramatisk tid, med synkende lønnsomhet og store utfodringer. Hydro gikk over til moderne petrokjemisk kunstgjødselproduksjon på Herøya, begynte å produsere aluminium på Karmøy og satset på oljeleting i Nordsjøen. Samtidig skjedde det store forandringer i selskapets organisasjon, og avstanden mellom ledelse og ansatte ble bygd ned. I 1970-årene foregikk det en storstilt satsing på utvinning og viderefordeling av olje og gass som la grunnlaget for Hydros suksess som oljeselskap i de følgende tiår.