Nora og Solveig er tilbake i fjellheimen hvor de hadde en traumatisk opplevelse to år tilbake. I stedet for å dele og være tilstede i det vonde sammen med Solveig, har Nora lukket seg for henne og holdt det på avstand. Solveig har derfor tatt initiativet til denne turen, så de kan komme til bunns i det som hendte og møte fremtiden sammen.

Fjellet er Ole Giævers spillefilmdebut, og er på mange måter en tematisk videreføring av hans kritikerroste novellefilm Sommerhuset (som fikk to Amandanominasjoner). Karakterene i Giævers filmer er ofte preget av traumatiske hendelser i nær fortid, noe som kommer til uttrykk gjennom et destruktivt adferdsmønster.

Gjennom trivielle situasjoner og dialoger, hvor det som regel ligger en dypere undertekst, og et visuelt uttrykk som hele tiden hviler i karakterens sinnstilstand, nærmer vi oss stadig kjernen og den grunnleggende årsaken til den destruktive adferden. I Fjellet spiller naturen en viktig metaforisk rolle, og selve fjellet blir som en egen karakter i filmen. I likhet med Sommerhuset er denne reisen knyttet opp mot karakterenes psykologiske prosess.