Henders verk har form av dagboknotater ført i pennen av en pensjonateier ved Oslofjorden noen avgjørende dager i løpet av et høst- og vinterhalvår. Her bor han med kona Magda-Marie. Pensjonatets gjester er i stor grad husløse, mennesker på flukt eller i drift: Idi fra Angola, Danuta fra Ungarn og lille Wamwere, som får bo på pensjonatet mot å hjelpe til med den daglige driften. Handlingen starter idet jeg-fortelleren opplever en stillhet som truer med å utslette ham, men som samtidig åpner verden og visker ut all avstand. I et avmålt og elegant språk, egnet til å formidle både undring og lidenskap, undersøker Kiøsterud hva denne stillheten betyr, og i hvilken grad den er en del av det moderne menneskets eksistensielle grunnvilkår. Blant spørsmålene romanen reiser er: Hva skjer med oss når Gud er død og alt er tillatt, og bare skjønnheten står igjen?