Etter farens død, vender Didier Eribon tilbake til barndomsbyen Reims. Det blir også et gjensyn med et arbeiderhjem han brøt med nærmest 30 år tidligere. Han bestemmer seg for å gå fortiden etter i sømmene og gjenfortelle sin egen og familiens historie. I Hjem til Reims blandes barndom, skam med klassereise, seksualitet og politikk. Denne blandingen av den individuelle og den kollektive historien, er svært tankevekkende. Det er blitt en både rørende oppvekstroman og en sylskarp samfunnsanalyse. Og på samme måte som Edouard Louis gjorde mange år etter ham, skriver han svært spennende om den vanskelige kjærligheten til en far.