Her starter det dramatisk. Clotilde er 15 år og på ferie med mor far og storebror på Korsika, hvor faren kommer fra. Etter en middag med storfamilien, setter familien på fire seg i bilen, men i de bratte og svingete korsikanske veiene, mister faren plutselig kontroll over bilen og kjører ut i et stup. Alle i bilen dør, bortsett fra Clotilde som på mirakuløst overlever med bare noen skrammer.

27 år senere reiser Clotilde tilbake til øya for første gang etter ulykken, nå med sin egen familie; mann og en datter på 15 år.

Underlige ting skjer i denne ferien, ting forsvinner og en morgen er frokostbordet dekket nøyaktig likt som ulykkesmorgenen for 27 år siden. Det topper seg da Clotilde mottar et brev – signert av moren. Men, moren er jo død – Clotilde så jo selv den døde kroppen.

Gjennom Clotildes dagboknotater fra denne sommeren og det som skjer i nåtid, trekkes vi inn i et nett av fortielser, begjær, utroskap og løgner. Spenningen holdes oppe gjennom hele boken, i og med at vi stadig får vite mer av hva som skjedde i dagene før ulykken i 1989 gjennom dagboken. Clotilde er en skarp observatør av hva de andre ungdommene foretar seg denne sommeren – som lillesøster er hun delvis med de eldre ungdommene, selv om hun også står litt på utsiden av deres flørter og festing.

I nåtidsfortellingen viser det seg raskt at også andre som var tilstede ulykkesommeren, har teorier om at dette kanskje ikke var en ulykke. Men, i det korsikanske samfunn holder mann tett om det man vet – særlig hvis dette truer de familiene som sitter med den reelle makten.

Som sagt, dette er virkelig spennende, men ikke forvent full action fra første til siste side – her er det også god plass til skildringer av late korsikanse sommerdager, natur, kjærlighet og mat – men man kommer hele tiden litt nærmere sannheten – og den overrasker virkelig!

«Vi var en vanlig familie, vi likte enkle ting, vi dro på ferie for å nyte sola. På Skjønnhetens øy. Vi visste ikke at den som kom for nærme denne skjønnheten, ville brenne seg, at den var løgnaktig og vek unna for den som prøvde å berøre den – man risikerte en forbannelse hvis man traktet etter denne skjønnheten»