I denne korte og hardtslående boken går Edouard Louis til angrep på den franske staten, som han mener forverrer livet til mennesker som allerede sliter. Det gjelder også forfatterens egen far, som fikk sine drømmer knust av et system som knapt nok skjenket ham en tanke. Essayet behandler spørsmål rundt klasse, maskulinitet, homofili, skam og sosial nød, og går tett inn på viktige og vanskelige øyeblikk i forholdet mellom far og sønn. Samtidig utvikler Louis en dypere forståelse for hvem han har vært, og ikke minst hvem han har blitt.