Stina ligg i senga og kjenner på kor sint ho er. Ho er sint på alle, og mest på Bror. Men no skal ho stikke av, så kan dei få angre!

Og best som ho tenkjer på dette, står ho på ei sandstrand i måneskin. Kanskje ho skulle rømme til månen? Om det berre fanst ei bru? Ja, der ser ho plutseleg brua, og den kan ho gå over så lett som ingenting! Ei velskriven, overraskande forteljing som er lett å like og god å lese. Illustrasjonane følgjer opp både draum og ikkje-draum i ein raffinert stil.