I året som gikk, på tross av begrensinger i forhold til pandemien, har de fleste filminteresserte hatt mulighet til å se noen spennende filmer – det var å finne noe for enhver smak, både filmproduksjoner fra Europa og resten av verden. Den store vinneren under årets prisutdeling av European Film Awards i Berlin var den bosniske regissøren Jasmila Zbanic. Hennes film om folkemordet i Bosnia og Hercegovina i 1995 - ‘Quo vadis, Aida’ ble kåret til årets beste film i Europa og fikk flest stemmer av folk fra den europeiske filmbransjen, dvs. Akademiets medlemmer, samtidig som Zbanic vant prisen for beste regissør, mens prisen for beste kvinnelige skuespiller gikk til Jasna Djuricic, som hadde hovedrolle i filmen.

I filmen blir vi kjent med Aida som jobber som tolk for FN-styrkene i Srebrenica – det som skulle ha vært en sikker – FN beskyttet sone for lokal befolkningen og mange tusen flyktninger. De strømmet til byen da serbiske militante ekstremister med stor hjelp fra myndighetene og militære styrker fra Serbia og Montenegro begynte å okkupere de fleste kommuner langs Drina-elven i begynnelsen av 1992. Til slutt var det bare innbyggere i Srebrenica, Zepa og Gorazde som holdt siste skanse og som stod i veien for drømmen om Stor-Serbia, helt til juli 1995. Da ble det satt i gang en veldig omfattende offensiv mot en utsultet og, stort sett, ubevæpnet befolkning. Aida forstår at enden er veldig nær og prøver å redde sine kjære, to sønner og ektemannen, men innser snart at de er forlatt og sviktet av alle, også de som skulle garantere dem sikkerhet – FN-styrkene.

Å lage en god film om viktige hendelser fra vår nær historie, har aldri vært lett. Særlig hvis man personlig på en eller annen måte har blitt berørt av dem. Men Jasmila Zbanic makter å løse utfordringene på en glimrende måte - hun klarer å lage en veldig sterk men også nyansert og troverdig historie, basert på opplevelsene til Hasan Nuhanovic, en av mange som mistet hele familien under folkemordet i Srebrenica. Til forskjell fra de fleste andre filmskapere som sikkert ville blitt fristet og brukt anledningen til å vise en drapsorgie i en film som handler om et folkemord (som vi har sett mange ganger tidligere) – velger Zbanic å ikke lage en eneste eksplisitt scene med mord eller annen type sterk fysisk vold. 

‘Quo vadis, Aida?’ er et tankevekkende drama om de mørkeste dagene i den moderne europeiske historien i tiden etter annen verdenskrig.

NB!

Litt info om filmen ‘Quo vadis, Aida?’  og folkemordet i Srebrenica:

De aller fleste forbrytelsene under folkemordet i Srebrenica fant sted i perioden 11. til 19. juli 1995. Over 8000 mennesker ble systematisk drept - det yngste offeret var bare noen få dager gammelt og den eldste 94 år.

Serbiske nasjonalister i Bosnia-Hercegovina og Serbia (og flere andre i Europa, særlig høyreekstremister, inkludert Anders B.B.) benekter at folkemordet fant sted mens de samtidig hyller de ansvarlige på forskjellige måter, bl.a.  folkemordsdømte Radovan Karadzic og Ratko Mladic.

To av de viktigste karakterene i filmen spilles av to fantastiske skuespillere fra Serbia – ekteparet Jasna Djuricic (Aida) og Boris Isakovic (Ratko Mladic).

Filmteamet fikk ikke lov til å jobbe i Srebrenica, som i dag er styrt av nasjonalistiske krefter som benekter folkemordet – slik at mesteparten av filminnspillingen fant sted i byen Stolac og Mostar.