Peter Serck utforsker ofte mennesker som er lenket fast til, eller har lenket seg fast til, en tilværelse de føler seg fremmede i. I VÆRELSET skildrer Serck en 34 år gammel kvinne, Agnes, som er universitetslektor i historie. Historien har tidligere gitt henne en opplevelse av sammenheng, orden og rasjonalitet, hun har trives med å undervise – fortelle historien til lærevillige studenter, men når vi møter henne, i pikeværelset hun aldri har klart å flytte fra, er det som om forholdet mellom virkeligheten, språket og henne selv kollapser.

Peter Sercks forfatterskap er preget av en vilje til å utforske de kompliserte og utfordrende sammenhengene (eller dissonansene) mellom den objektive virkeligheten, subjektet og språket vi bruker for å gripe vår egen eksistens. Hva skjer med oss når koblingene mellom det ytre og det indre forstyrres?

Agnes lever en velordnet tilværelse, hennes kjæreste Georg vil gjerne ha henne til å flytte inn hos ham, han kan ikke helt forstå hvorfor hun fortsatt bor hjemme hos moren og faren. Hun klarer heller ikke å gi ham noe fullgodt svar på hvorfor barndomshjemmet holder henne fast. Stemningen i hjemmet er alt annet enn lystelig, moren er periodevis henfallen til underlige religiøse grublerier, faren var en gang en svært lovende konsertpianist, men etter en konsert da han kastet opp over flygelet, sluttet han og ble en resignert antikvitetshandler i stedet. Agnes’ bror Narve har flyttet for seg selv, men også han er preget av den trykkende, støvete atmosfæren i hjemmet.

Agnes er et svært følsomt menneske, og når vi følger henne på hennes vandringer gjennom Oslo-natten, er det som om å gå sammen med et menneske som sanser alt rundt seg med en obstfeldersk fremmedgjorthet og undring.

I VÆRELSET klarer Peter Serck både å tegne et gripende portrett av en kvinne i en eksistensiell krise, og å fortelle en fortettet og stram historie om det kompliserte forholdet mellom indre og ytre virkelighet i et språk som både er vitalt, kontrollert og poetisk.