En har funnet ut at navnet må komme av områdets fantastiske beliggenhet med utsyn over hele Askerbygda og de omkringliggende naturperler, åsene i nord og Oslofjorden i syd.

Byrgin, Borgen eller Børjen

Bosettingen i område går tilbake til 1300-tallet og er knyttet til to gårder, herav den ene litt senere ble delt slik at det ble en gårdklynge på tre gårder: Nordre Borgen, gnr. 5, bnr 1, Søndre Borgen, gnr 6, bnr1 og Borgen, gnr 6, bnr 6. Det er fra disse tre gårdene de senere store utbygningsområder har sitt utspring. Gårdene hører med til Askers vingårder, hvilket vil si at navnet slutter på in. Borgen het fra gammelt av Byrgin. Gamle Askerfolk brukte aldri navnet Borgen, men uttalte navnet som Børjen, også i senere tid.

Til gårdene var det to øde beliggende husmannsplasser ned mot Bondivannet, Kølabonn og Vassbonn. Stedene fikk egne gårds og bruksnummer i 1867 og –70. Ved gårdene ligger flere gravhauger som skal være over 2.000 år gamle, så her må det ha oppholdt seg folk fra ubestemmelige tider tilbake. Det vil føre for langt å gå tilbake på eiere og brukere som har vært på disse gårdene gjennom tidene, så en får holde seg til de senere års eiere. På gårdene var det dyr helt opp til 1950-årene, og da det til gårdene var større skogområder, var beiteforholdene de beste.

Nordre Borgen, gnr. 5, bnr. 1.

De siste eierne i 1800-årene var Hans Eriksen Hagaløkka og senere Kristian Nilsen Fusdahl. Sistnevnte solgte i 1895 gården til bokhandler Bertram Dypwad i det kjente forlagsselskapet C. A. Dybwad i Christiania. En mindre del av stedet kjøpte kunstmaler Gustav Wentzel. Familen Dybwad skulle komme til å prege utviklingen i Borgenområdet i årene fremover.

Gården lå på toppen av de gamle Borgenbakkene fra Drammensveien. Jordveien lå på hver side veien og grenset på vetssiden til Drengsrud gård og til nordøst mot Hagaløkka. Familien ervervet også større skogsområder på sydsiden av Vardåsen og eiendommen Kølabonn. Jorden ble bortforpaktet. Den første tiden etter overtagelsen til eieren av Drengsrud gård, Petra Fougner, og senere til flere andre forpaktere.

Gustav Wentzel bodde på eiendommen til 1910 og solgte da sin del av ”Bjørneborg” til søstrene Anna og Cecilie Bøe. Anna var journalist og utgiver av damebladet Urd i mange år. Både Wentzel og Bøe har fått veier oppkalt etter seg. Det eneste som er igjen av den opprinnelige gårdsbebyggelsen er Dybwadhytta, som fremdeles er i familiens eie. Denne skal være over 300 år gammel. Nåværende eiere av søstrene Bøes eiendom er familien Aakrann.

Søndre Borgen, gnr6, bnr. 1.

Her har det vært flere eiere, da gården ble stykket opp i forskjellige parseller. Det nevnes Martin Paulsen i 1886 og senere minister Grip, amerikaneren Porter, Olaus Johannesen, advokat E. Onsgaer og så enkefru Anna Bjørset. Grip solgte sin del, Vardeborg , til offiser og polarforsker Gunnar Isaksen i 1912. Gartner og hagebruker Bjarne Bergs eiendom er også fra søndre Borgen. Fru Bjørset drev gårdsbruket med sin sønn Trygve som gårdsbestyrer. Selv startet hun i hovedhuset en pensjonatskole for unge piker i 1912 og drev den til 1928. Sønnen Trygve Bjørset overtok sener eeiendommen Rønningen som også lå under Søndre Borgen.

Pikeskolen, som var en privatskole, hadde kursopplegg i en rekke fag, bl.a. språkundervisning i engelsk, tysk og fransk. Her hadde de lærerkrefter fra de respektive land. Etter at skolen ble nedlagt, var det barnehjem i noen år, først i privat regi. Senere overtok Oslo kommune, da kommunen kjøpte hele eiendommen. Fra 1939 ble det pleiehjem, som en avdelibg av Dikemark, hvilket det fortsatt er.

Borgen gård, gnr.6, bnr. 6.

Den siste eier av Borgenslekten på gården var Anders Christiansen Borgen, f. 17/8. 1879. Han drev gården sammen med sin bror Otto. Begge var ungkarer og det var også to ugifte døtre på gården, Othilie og Janna. Jordveien strakk seg vestover mot Drengsrud og til gården var det større skogsomrpder mot Vardåsen. Otto var foruten gårdskar en dyktig hjulmaker og drev sitt virke i drengestua på gården. Han drev også som kjørkar i bygda. Othilie var diakonisse og Janna var den første trygdekassesjefen i Asker. Hun var også av de første kvinnelige represtentantene i herredstyret i Asker og var med fra 1920 til 1925

Anders var den første som solgte ut tomter fra gården, nemlig til hytter oppover langs Jutemyrveien. Her fikk vi bl.a. tre forlagsbokhandlere, Aschehoug, Nordli og Dybwad og ikke å forglemme biskop Eivind Berggrav. C.J. Hambro hadde også hytte her en tid. Borgen gård ble solgt i 1935 til fru Sigrid Oxholm Weil. Nåværnede eier er hennes datter Liv Tangvald Pedersen. Fru Weil drev først med gårdsbestyrer, men jordveien ble senere bortforpaktet, bortsett fra frukthagen rundt bebyggelsen.

Vardeborg

Eiendommen ble som nevnt kjøpt i 1912 av Gunnar Isachsen (1868-1939), offiser og kjent topograf og polarforsker Isachsen deltok på Framferden med Otto Sverdrup i 1892 – 1902. Han hadde under oppholdet flere sledeferder innover isen hvor han kartla og tegnet store ukjente områder. Senere var han med på den fjerde Norvegia-ekspedisjonen rundt sydpolkontinentet i 1930-31 og en rekke forskningsoppdrag i Svalbardområdet. Han var direktør for Norsk Sjøfartsmuseum fra 1923 til 1939.

Hovedhuset på gården brant i 1914 og det nye ble satt opp igjen etter å ha blitt flyttet fra verdensutstillingen på Frogner samme år. Gården er den eneste gjenværende med jordbruk i Borgenområdet og eies i dag av sønnen Odd og drives av dennes sønn Eivind. Ved siden av småbruk/gartneriet til Bjarne Berg og Trygve Bjørset på Rønningen, begge fra søndre Borgen, var det kun noen få fastboende i Borgenområdet før krigen. Kølabonn var forpaktet av familien Andreassen og Vassbonn kjøpt i 1921 som småbruk.

Borgen vel ble stiftet i 1936 og i den første protokollen er medlemstallet angitt til 32. Vellet arbeidet med en bedre veiforbindelse frem til de ovennevnte brukene og lys, da veiengikk gjennom tett granskog, kun flankert av noen hytter. Borgenområdet var under krigen mye benyttet i illegal virksomhet. Blant annet oppholdt milorgmannen Ove Jensen seg her i en familehytte der han hadde folk i dekning til forskjellige tider. Av de mest kjente kan nevnes at tungtvannssabotøren Claus Heiberg, senere kjent som fjellfører i turistforeningen, var innom på sin flukt fra tyskerne. Ove Jensen ble tatt under en razzia 29.7. 1943 og senere skutt på Trandum 5/9 1944. Han har fått en vei i området oppkalt etter seg.

Ellers ble biskop Berggrav tatt til fange i påsken 1942 og satt internert i sin hytte i Jutemyrveien til april 1945 da han ble reddet ut av hjemmefrontkarer fra Asker. Så, etter krigen ble det endringer i dette bortgjemte hjørnet av bygda. Det startet med bebyggelse på vestsiden av den gamle Borgenveien tilhørende Dybwadfamilien på nordre Borgen. Her kom det i 1955 tomannsboliger, fortrinnsvis for folk fra Drammensbanens dobbeltsporanlegg. Det ble bygget ny vei inn på området som fikk navnet Gustav Wentzels vei. Året etter, 1 1956, kom det så en tverrvei på feltet bebygget med eneboliger. Denne veien fikk navnet Anna Bøes vei. Så i 1964 kom utbygging av Borgenbråten med atriumhus. Området her var fra Tangvald Pedersen, Borgen gård, og Zeiner-Henriksens eiendom ved Drengsrudvannet. En hadde nå fått bru over Bondivannet og jarnbanestoppested. Navnene på småbrukene i området var endret til Kullebunn og Vassbunn og medlemstaller i Borgen vel var opp i 800.

Kommunen hadde nå utarbeidet reguleringsplaner for hele Borgenområdet og kjøpt opp en del av Dybwadsfamiliens eiendom for ca 3.000 mennesker. Denne ble godtatt av vellet med det forbehold at det måtte bygges en helt ny Borgenvei fra Drammensveien og frem til Kullebunn/Vassbunn, da den gamle Borgenbeien ikke kunne benyttes som anleggsvei for de nye byggefelter. Firma Selvaag A/S, som hadde fått i oppdrag å forestå den første utbyggingen, måtte da først bygge den nye Borgenveien. Denne ble bygget i 1966 og så endelig i 1968 kunne en starte opp med Askerlia I, som var ti blokker med til sammen 568 leiligheter. Noenlunde samtidig kom høyhusbebyggelsen på Hagaløkka.

Så var turen kommet til skogsområdene opp mot Vardåsen. Området ble kjøpt opp av Asker kommune for utnyttelse til villabebyggelse. De tidligere eierne her var familien Dybwad og Borgen gård v/Liv Tangvald Pedersen. Asker tomteselskap, ved kommunen, administerte og sto for fordelingen til de enkelte, enten ved bygsling eller kjøp. Utover i 1970/80-årene ble hele dette skogområdet bygget opp til Jutemyr under Vardåstoppen. Veiene i området her har fått eventyrnavn. Den siste delen av området opp til Vardåstoppen har kommunen kjøpt av Dybwadfamilien til friluftsområde.

Den siste utbygging på Borgen var Borgen skog, kjøpt av kommunen fra Liv Tangvald Pedersen, Borgen gård. Villabebyggelsen her startet i midten av 1980-årene. Borgen utviklet seg etter hvert til et eget lite samfunn. Den første barneskolen, Rønningen, kom i 1969. Så kom Borgen barne-og ungdomskole i 1972 og til slutt Hagaløkka barneskole i 1974. Sistnevnte på Nordre Borgens eiendom ved den gamle Borgenveien. På søndre Borgen hadde Oslo kommune utvidelsesplaner like etter krigen, men på grunn av protester fra beboerne på Borgen var det nye pleiehjemmet ferdig først i 1974/75.

Borgenfolk har vært dyktige til å få til saker og ting og i dag har området alt som hører med i et moderne samfunn; forretninger, lege, tannlege m.v. Stedet har bra veinett, tog- og bussforbindelse. På den sosiale sektor er det bygget grendehus, og for ungdommen fotballbane og skibakke. De har eget skolekorps og korps for voksne, og har sine egne arrangementer for barn og voksne. Borgen vel har vært virksomt helt fra 1936 med egen lokalavis fra 1973. I det hele et meget aktivt samfunn og en utrolig utvikling på relativt kort tid.

Artikkelen er skrevet av Alf "Bassen" Andersen. Trykket i Budstikka