Skrevet av Henning Sæther (2023)
Gunvor Ramberg Claussen (1918-2008) ble født i Kirkenes.
Som 17-åring reiste hun til Oslo. Etter Rosenvilde husmorskole, og barnepleien, utdannet hun seg til sykepleier ved Røde Kors Klinikken i Oslo.
I 1944, som nyutdannet sykepleier, flyttet hun tilbake til Kirkenes hvor hun gjorde en stor innsats i det improviserte krigslasarettet i tunnelen ved Bjørnevatn gruver.
Etter krigen var hun med på gjenreisingen av Finnmark og var bl a ansvarlig for driften av to sykestuer i Alta.
Hun giftet seg i 1949 med Per Bruhn Claussen (1902-1957).
De fikk fire barn, Tor i 1950, Kari i 1952, Gun i 1954 og Jens i 1956.
Sammen startet de i 1950 sykehjem i det gamle Blakstad Sanatorium på Blakstad hovedgård i Asker.
I 1953 selger Hurum kommune Rødtangen Bad, med bygninger og inventar, samt 25 mål tomt. Kjøper er Per Bruhn Claussen og frue, Asker. Kjøpesummen er 90.000.-.
Kommunen beholdt selv 50-60 mål, inkludert strandlinjen og areal avsatt til friareal og camping. Eiendommen «Hygga» på Rødtangen ble familiens landsted i mange år fremover.
Som følge av at Nesvangen var invadert av tyskere, og norske NS-medlemmer, under krigen, legger arvingene etter Johan Herman Bjørklund Nesvangen ut for salg. I 1955 fikk Claussens tilslaget på den 25 mål store eiendommen for kr. 200.000.-, inkludert en stor eplehage.
Her startet sykehjemmet opp året etter. I starten var det 24 beboere, spredd rundt i nærområde. I tillegg til rommene i hovedhuset, leide de seks rom på Øvre Nes gård. Rom for innkvartering av betjeningen, ble innleid på en naboeiendom.
I sidebygningen ble det innredet en egen leilighet til bestyrerparet og deres, fire barn. Samtidig ble det søkt Asker kommune om tillatelse til å føre opp et tilbygg, i mur, på 10x40 meter i to etasjer, pluss kjeller, med tanke på å øke kapasiteten til 40 eldre pasienter i Furukollveien 13 på Øvre Nes.
I 1957, midt under oppbyggingen av det nye pleiehjemmet, og med et uferdig byggeprosjekt, dør mannen Per, bare 55 år gammel.
Gunvor blir da sittende alene med fire barn, den yngste bare seks måneder gammel. I tillegg hadde hun både beboerne og staben, på et titalls medarbeidere, å ta vare på. Takket være mange, nære og gode venner, kom familien seg også igjenom denne tøffe fasen.
I 1966 bygget de seg nytt bolighus på eiendommen.
Etter at sykehjemmet ble nedlagt i 1986, ble det avholdt et «Loppemarked»
hvor store deler av inventar og utstyr ble solgt til inntekt for Norsk Gambisk forening. Flere Gambiske studenter har bodd gratis hos Gunvor Claussen, og en av hennes sønner har dessuten skrevet hovedfagsoppgaven i sosialantropologi fra Gambia. Begge døtrene til Gunvor gikk i hennes fotspor og utdannet seg til sykepleiere.