Amalie Skram er en av våre mest kjente naturalistiske forfattere og regnes som naturalismens mor. Romanen Lucie føyer seg inn i rekken av mange naturalistiske romaner ført i pennen av Amalie Skram.  Bøkene hennes tar ofte opp temaer som likestilling, sex før ekteskapet og klasseskillene i samfunnet.

Handlingen i romanen er lagt til Kristiania i 1880 årene og til denne byen kommer Lucie, en arbeiderklassepike fra Kragerø for å finne lykken. Hun får en liten dårlig betalt jobb som statist på et tivoli og der møter hun advokat Theodor Gerner. Advokat Gerner som er en del år eldre enn Lucie blir forelsket i henne og etter mye om og men frir han til henne.

Når Lucie flytter inn hos Gerner begynner han med en gang å forme henne til å bli et anstendig dannet menneske som passer inn i hans klasse. Samtidig er han redd for hva andre skal si om at han har funnet en pike med en fortid, fasade er alt og alt blir noe krampaktig. Lucie selv som er livlig av natur og veldig omgjengelig mister mye av denne dimensjonen ved seg selv, en kan si hun mister noe av sin naturlighet. Hun må være med på talløse sammenkomster med Gerners omgangskrets og er og blir en outsider, som sliter med å passe inn i denne besteborgerlige rammen. Noe som preger henne mye er når hun blir utsatt for et overgrep fra en vilt fremmed mann en dag hun er på vei hjem fra et selskap i byen.

Boken er et innlegg i sedelighetsdebatten og ser perspektivet fra Lucies ståsted. På denne tiden er det ikke så lett å være kvinne alltid og det er lett å få sympati med Lucie som behandles svært dårlig.

En god bok av en forfatter som var med på å forme samfunnet og debattene i sin samtid, noe som med sikkerhet har hatt mye å si for det samfunnet som har vokst frem til det vi har i dag.

God bok! Les!