Det er ikke så ofte man får mulighet til å lese en godt skrevet bok hvor forfatteren på mesterlig vis klarer å formidle sin enorme teoretiske kunnskap, egne praktiske erfaringer, betraktninger om og analyser av systemet man selv er en del av – uten å skjule sitt sosiale engasjement og solidaritet med svakere grupper i samfunnet. ‘En engagerad dåres näst sista suck’ fra 2021 skrevet av den aller største av nålevende dokumentarfilmskaperne i Skandinavia – Stefan Jarl (f. 1941) – er en slik bok. En selvbiografi full av både fakta og meget personlige historier med saklige kommentarer om verden vi lever i. Men ‘En engagerad dåres näst sista suck’ er samtidig en lettlest samling av veldig forskjellige typer tekster og refleksjoner rundt alt mellom himmel og jord - politikk, naturvern, ytringsfrihet og sensur, filmkunst og filmskapere, og mye mer, fra barndomsårene i Skara til et av Jarls mange besøk på Folkets bio ‘Zita’ – Stockholms eldste kino (i drift siden 1913). Til tross for en stor internasjonal anerkjennelse er det slik at Stefan Jarls filmer i dagens digitale verden er ikke så lett å få tak i, dessverre. Til de som ikke kjenner til Jarls arbeid fra før og som fortsatt har videoavspillingsutstyr av en eller annen form, anbefaler jeg dokumentarfilmtrilogien (på DVD) om livet til Kenta og Stoffe, innspilt i perioden fra 1968 til 1993 – ‘Dom kallar oss Mods’; ‘Ett anständigt liv’ og ‘Det sociala arvet’. En gripende skildring av ‘Välfärdsstaten’ samt en nådeløs kritikk av myndighetenes behandling av de mest sårbare i samfunnet.