I bok 2, er det Margrethe vi følger. Margrethe sliter med seg selv. Med høye forventninger til det å være kongelig og med en sterk ansvarsfølelse for kongehuset. Hun fremstår som en selvopptatt og sjalu 17-åring, som ser seg lei på broren sin, som lever livet.

Han er sammen med Lena, «ei harry tenåringsmor fra Horten», noe Margrethe ikke kan akseptere. Hun er temmelig mistenksom overfor både venner og familie, og må ha full kontroll på tilværelsen. Hun drømmer om kjæreste, og om et liv der hun kan få være en helt vanlig ungdom. Uten forpliktelser og journalister på hvert gatehjørne. Vi blir også bedre kjent med Arnie, vennen som redder henne ut av all verdens vanskelige situasjoner, og bestevenninna Fanny. I tillegg hører vi om ei mor (dronningen), som har ME, og stort sett ligger i senga og en far (kongen), som sjelden er hjemme. Første boka i serien, Arvingen, avsluttes med at Margrethe må på sykehus. Denne hendelsen følges opp i denne boka, og er en viktig del av handlingen.

Boka tar opp mange spørsmål, men er likevel en typisk feelgood-bok. Den er lett å lese, lett å sette seg inn i og det meste går bra til slutt.