Alf Prøysen ville trolig ikke blitt den folkekjære dikteren han ble uten påvirkning fra moren Julie. Av henne lånte han replikker og historier som han brukte når han i voksen alder skrev "Teskjekjerringa", "Trost i taklampa" og andre fortellinger, viser og lørdagsstubber.

Arvid Møllers bok om Julie Prøysen er en fortelling om ei varm kvinne som godtok yngstegutten sin slik han var. - Hæin lyt få gjøra det som passer for'n, sa Julie, når lille Alf oppførte seg annerledes enn gutter flest. For Julie Prøysen var det viktig at alle ble respektert for den de var, uansett sosiale skillelinjer. Hun var en engasjert og sterk husmannskvinne som sto opp mot urettferdighet, hun var sekretær i det lokale arbeiderkvinnelaget, en forkjemper for kvinners rettigheter, en pådriver i lokalsamfunnet og en lederskikkelse for husmannskjerringene langs Præstvegen. "En ska itte sætta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet", sa Anna i Alf Prøysens "Visa om livet". Men replikken var også Julie Prøysens.