Enkeltulykken som har krevd flest norske liv i nyere historie.

I 1904 gikk det danske emigrantskipet Norge på grunn ved Rockall utenfor Skottland, og sank i løpet av snaue 20 minutter. Det var 795 passasjerer og besetningsmedlemmer om bord i skipet, men plass for kun 250 personer i livbåtene. Det skulle gå en hel uke før nyheten om forliset nådde omverdenen, og de fem livbåtene – overfylt med menn, kvinner og barn av ulike nasjonaliteter - tilbrakte mellom en og åtte dager på Atlanteren før tilfeldig passerende skip plukket dem opp. En livbåt ble aldri funnet.
635 personer omkom da Norge forliste - 224 av disse var nordmenn. Men ingen minnesmerker er reist over de omkomne, og historien om deres skjebne er så å si ikke nevnt i leksika og historiebøker.

Per Kristian Sebak, som i 1998 kom med bestselgeren «Titanic. 3 I norske skjebner», har denne gangen sporet opp nære slektninger til over 130 av passasjerene og mannskapet på Norge. Foruten nordmennene var det både danske, svenske, finske og russisk-jødiske passasjerer om bord. Dette er en gripende beretning om menneskeskjebner og knuste drømmer.

Med «Katastrofeskipet Norge» er det for første gang publisert en skriftlig redegjørelse for DFDS-damperens forlis, nær 100 år etter at skipet forsvant.
Boken inneholder bortimot 200 bilder - de aller fleste aldri før offentliggjort - og den mest nøyaktige passasjerlisten hittil utarbeidet.