"Øyvind het han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang lo han, og når de tente lys på om kvelden, lo han så det sang..."

Dette er boken om Øyvind Plassen, Marit og gamle Bård skolemester.

Alle Bjørnsons helter må vinne over et eller flere karaktertrekk for å bli brukbare i livet. Her er det Øyvind som må vinne bukt med æresyken og selvgodheten. Og ikke minst lære hva tålmodighet og langsiktighet er.

Kommer han seg frem i verden, tross de små kår han vokser opp i? Får han Marit til slutt? Allerede de første ordene som sies om ham, tegner bilde av et levende, lite menneske, åpen for medgang og motgang, glede og sorg i skiftende livssituasjoner.