Ut fra analyser av bl.a. økonomien i dagens Japan og det tidligere Sovjetunionen hevder Sandemose at en effektiv kapitalistisk drift forutsetter disiplinert arbeidskraft, slik den typisk foreligger i land med kristen og spesielt protestantisk bakgrunn. Dette begrenser også omfanget av hva en kan kalle "kapitalistiske land" eller "borgerlige stater", og det begrenser muligheten for en verdensomspennende kapitalisme. Sandemose tar opp såvel den økonomiske globaliseringen som dannelsen av Den europeiske union, som han hevder innebærer et avgjørende forsøk på å bryte med et liberalt styresett og inføre en "korporativ" ledelse av kapitalismen.
Utgangspunktet for hele framstillingen er marxistisk. Men Sandemose hevder samtidig at Marx har undervurdert og til dels feiltolket religionens funksjon i det moderne samfunn. I denne forbindelse går forfatteren også grundig igjennom Marx' teori om staten, og viser hvordan den er blitt misforstått, det være seg av marxister eller andre. Disse sammenhengende drøftingene av stat og religion utgjør en kjerne i boken. Det er derfor grunnleggende også for den analysen av sentrale trekk i norsk økonomi som Sandemose presenterer, samt for hans drøfting av situasjonen innen dagens norske arbeiderbevegelse.

Forfatteren gir en grundig kritikk av LOs og DNAs offisielle politikk, og av de virkninger den har for dagens norske arbeiderklasse. Han viser hvordan en rekke statlige innstillinger fra 1992 av - om "Solidaritetsalternativet", Sysselsettingslov og Arbeidsmiljølov m.m. - føyer seg inn i den internasjonale utviklingen av det kapitalistiske systemet. Sentrale temaer er her EUs arbeid for et segregert arbeidsmarked, innvandringens rolle, den sviktende opposisjonen i fagbevegelsen, samt Marx' revolusjonsteori.