sanden reiste seg foran meg og sa jeg vil brukes
hva vet du som ikke har kropp jo at en munn
¨kan flytte sand og ja og nei er to hull den triller
foran seg og bare hvis hvert ord tar et år å leve
og når øret får en flom-bue i seg når det hører
at det skaper seg selv ved å gjenta et hull
og en elv slang seg i skogen like vill
og den flommet over og vann renner ut av kunnskaper
om vann når regn står stille når sand går rundt og snakker
da oppstår bevissthet via rødme
sa kan hvert sandkorn se
og fukte meg med ansiktslys stahet