Forlaget skriver om denne boka: "I verdens storbyer er det parkene vi flykter til, med våre drømmer, håp og lengsler. Barn, hunder, døende, elskende: parkene er speilbilder av livet. Her inne spilles alle motsetninger ut på noen kvadratmeter. Fra tilværelsens malstrøm skritter vi inn i parkens stillstand. Her inne, mellom de skyggefulle trærne, finnes noe livet ellers tapte. Vi bærer alle på erindringen om en park. Kan hende var den liten og ubetydelig. Kan hende var den storslagen og vakker. Parkens vesen er det samme. Den kan ligge i Montevideo, New Dehli eller Oslo. Den kan være fylt til trengsel av springvann, spurver eller glemte drømmer. I parken forenes vi med oss selv.

Parkene er som en kulp i elven, en stille motstrøm hvor man plutselig ser bunnen. Parker er stedet for de store spørsmål i livet. Men enda mer for de små, det vi ellers glemte, flyktet fra, forlot. I dypet av parken, inne mellom de gamle trærne, i skyggen av en bro eller et monument, finnes noe livet ellers har tapt."