«Å vandre er å forandre.» Dette er et hovedsynspunkt i Norsk innvandringshistorie 1-3. For første gang er vel tusen års norsk historie blitt sett gjennom innvandringens perspektiv, fra treller og konger under kongedømmene i middelalder og tidlig ny tid via arbeidssøkerne og spesialistene under nasjonalstaten til dagens foretaksomme flyktninger i globaliseringens tid. Norsk innvandringshistorie 1-3 forteller historiene om de ulike menneskene som valgte Norge som et nytt hjem.

Norsk innvandringshistorie, I globaliseringens tid 1940-2000 starter med de store folkebevegelsene ut og inn av landet mellom 1940 og 1945; tyske okkupanter, utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere - polakker, russerfanger, jugoslaviske partisaner. Rasetenkning ble nå til politikk - og det norske samfunnet ytte sine jødiske medlemmer svakt forsvar mot nazismens Holocaust, ja bidro i noen grad i jødeforfølgelsene. Etter okkupasjonsåra kom den kalde krigen med et nytt flyktningregime, og mange flyktninger fra Tsjekkoslovakia og fra Ungarn fikk opphold i Norge. Grensene ble åpnet for arbeidsinnvandring, og Norden ble et felles arbeidsmarked. Ved inngangen til 1970-tallet ble det innført restriksjoner på innvandring, og innvandringsstopp ble iverksatt i 1975. Bakgrunnen for dette var ikke minst endringer i det globale vandringsmønsteret - i Norge særlig knyttet til unge pakistanske menn på jakt etter arbeid.

Den andre bølgen av innvandring var familieinnvandringene; ektefeller og barn av opprinnelige arbeidsinnvandrere kom. For første gang diskuterte Stortinget prinsippene for integrasjon; arbeidsvilkår, boforhold, språkopplæring, rettigheter og plikter. Innvandring ble et viktig spørsmål i norsk partipolitikk.

Den tredje innvandringsbølgen fra 1980-tallet og utover til år 2000 telte også flyktninger og asylsøkere; med båtflyktningene fra Vietnam og chilenerne som noen av forløperne. 1990-åra varslet nytenkning innen asylpolitikken etter tilsig av krigs flyktninger bl.a. fra Bosnia og fra Kosovo. Spørsmålet om tilbakevending ble brennbart etter krigens slutt.

Ny norsk innvandringshistorie rommer mange fortellinger, fra de om dørvaktrasismen, suksessen Mr. Lee og de polske vaskehjelpene til snillismedebatt, marokkansk-norske Nadia og spørsmålet om tvangsgifte.

Dette er den første framstillingen av moderne norsk innvandringshistorie, rikt illustrert.