Når hovedpersonen Katarina forteller samboeren sin at hun er gravid, at hun vil skilles fra ham, men vil beholde barnet, blir han rødglødende av raseri og slår henne sanseløs.

Når Katarina våkner opp igjen på sykehuset, begynner hun å fundere over om hun er en del av en skjebnesvanger sammenheng. Hun har selv vokst opp i et hjem der faren mishandlet moren systematisk.

Går vold i arv? Hos både den som blir slått og den som slår?

Med disse tankene prøver datteren å nærme seg sin mor, og de to begynner endelig å åpne seg for hverandre. Katarina begynner å forstå grunnene til at moren ikke brøt ut av et krenkende ekteskap.