RADIOSPIONENES JOBB VAR ANDRE VERDENSKRIGS FARLIGSTE, men viktigste enkeltjobb. Det mente General Dwight D. Eisenhower. De livsviktige morsesignalene måtte nå fram til London for enhver pris, de var de alliertes øyne og ører i det okkuperte Norge. Agentene rigget opp sendere på de utroligste steder: øde hytter i skogen, kalde og trekkfulle huler langs kysten, trange studenthybler og noen ganger helt inne i fiendens leir. Oppfinnsom, modig og aldri så lite frekk måtte man være for å unngå å bli oppdaget, og det var alltid overhengende fare for at tyskerne skulle klare å peile inn signalene og finne fram til hvor de kom fra. Hitler mente telegrafistene gjorde større skade, strategisk og operativt, enn noen annen enkeltgruppe. Han ga ordre om å skyte telegrafistene på stedet dersom de ble tatt på fersk gjerning.

Dette er den første samlede oversikten over stasjoner som sendte fra Norge under andre verdenskrig, med operatører og hjelpere. Boka gir samtidig et unikt innblikk i hvordan arbeidet ved stasjonene foregikk. Forfatteren har intervjuet en rekke sentrale personer, mange av dem har aldri tidligere uttalt seg om det de var med på under krigen.