Død og pine er en kulturhistorisk gjennomgang av hvordan dødsstraffen i Vesten har blitt begrunnet og utført, hvem som utførte den og overfor hvilke forbrytelser den ble anvendt. Boka gjennomgår henrettelsen i dens ulike fasetter, fra offerbål og skafott til injeksjonsbenk. Overgangen fra synlighet og forlystelse til usynlighet og rasjonalitet, står sentralt. Likeledes overgangen fra brutalitet, tortur og smerte til smertens fysiske fravær. Og ikke minst viser boka, i tråd med de øvrige endringene, bøddelens rolleendring fra brutal håndverker til ingeniør og lege. Død og pine stiller spørsmål ved logikken og redeligheten i et avskrekkende dødsstraffprogram som både kamuflerer eksekusjonen som medisinsk inngrep og gjemmer den bak fengselsmurer. Død og pine tar et oppgjør med ideen om at fortidens avrettingsmetoder og bødler var så mye mer groteske enn våre nåtidige.