Forlaget skriver om denne boka:
Han sto utenfor porten til Tegel-fengselet og var fri. Så sent som i går hadde han hyppet poteter sammen med de andre på jordene bakenfor, i fangedrakt, og nå gikk han i gul sommerfrakk, de andre hyppet der bak, han var fri. Han lot trikk etter trikk kjøre forbi, klemte ryggen inntil den røde muren og gikk ikke. Portvakten vandret forbi noen ganger, viste ham hvilken bane han skulle ta, men han gikk ikke. Det fryktelige øyeblikket var kommet (fryktelig, Franze, hvorfor fryktelig?), de fire årene var omme. De svarte jernfløyene på porten, som han det siste året hadde betraktet med stadig større motvilje (motvilje, hvorfor motvilje) var stengt bak ham. De hadde satt ham ut igjen. Der inne satt de andre, snekret, lakkerte, sorterte, limte, hadde ennå to år, fem år igjen. Han sto på holdeplassen. Straffen begynner
Han ristet på seg, svelget. Tråkket på foten sin. Så gjorde han et sprang og satt på trikken. Midt blant folk. Kjør i vei.