Dette er beretningen om Egon Dorm født 12. april 1910 i en tysk proletarfamilie. Truet av dødsdom blir han jaget ut på veiene. Han går mellom horisontene over hele Jorden, en vandring som kommer til å vare resten av livet. Egon Dorm har mistet alt: foreldre, venner, fedreland, språk. Han er et rastløst, men rikt begavet menneske, en ekte vagabond. Selv som gammel mann går han med ungdommens drømmer, men verken han eller andre vil ha noe å gjøre med dem. Det er en fortelling om sinnets evige flyktning som nærmer seg sin patetiske slutt i et fremmed land, og ingen vet at livet hans er blitt en ulest rapport om kjærlighet, toleranse og vennskap.