Teori og praksis er en løgnaktig selvbiografi om å vokse opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum.

Det er en nesten sann roman om arkitektsønnen Nikolaj og hans familie, som flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. det er en beretning om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens opprør, rus og galskap, og om normalitet som avføder krise.

Romanen er også en skildring av et usedvanlig forhold mellom far og sønn.

Samtidig er det en bok som overskrider realismens rammer og utfordrer grensene mellom fiksjon og virkelighet, og som spør om det er mulig å skrive vedvarende sant om eget og andres liv, eller om det løgnaktige i siste instans er det mest sannferdige?