Forlaget skriver om denne boka:
1909. Peder Severin Krøyer, Nordens fremste maler, har en selvsagt plass på Danmarks paviljong ved biennalen i Venezia. Men en ny tid er i emning. Ny kunst og nye ideer. Og den italienske futuristen Ardengo Soffici har bestemt seg for å knuse ham. I en artikkel i La Voce skal han rydde museene for det gamle, og P.S. Krøyers kunst skal kastes på historiens skraphaug.
Med denne rammen forteller Einar O. Risa historien om P.S. Krøyer. Om hans vei til suksess. Om maleriene. Om tempoet i hans teknikk. Om Maria. Og om hans tid, da Nordens malere og diktere sto fremst i Europa. Men Risa forteller også historien om en mann uten evne til å sette grenser for sitt eget talent, og som drømmer om ro han aldri kan få. En ro og idyll han manet frem i bilder som Hip, hip Hurra! og Sommeraften på Skagens Sønderstrand.
"Det er bare Anders Zorn maler hurtigere," sier han til alle som vil høre. Hva er det som driver P.S. Krøyer? Hvorfor har han det så travelt?