I 1919 kontaktet Milena Jesenska-Pollakova Franz Kafka med ønsket om å få oversette noen av hans tekster til tsjekkisk. Dette ble opptakten til en intens brevveksling mellom den unge Milena, gift og bosatt i Wien, og Franz Kafka, som da var 37 år og hadde diagnosen tuberkulose. I løpet av et halvår skrev Kafka en stor mengde brev til Milena; om morgenen, på kontoret om dagen, om kvelden og ikke minst i søvnløse netter. Det er overstrømmende, innholdsrike brev som uttrykker angstladet kjærlighet, og som vibrerer av åpenhjertige tanker om livet og litteraturen. Milena og Kafka treffes bare noen få ganger, på det meste tilbringer de fire dager sammen i Wien, men opplever et sterkt skjebnefellesskap, et dypt sjelelig møte. Kafka skriver at Milena opptrer i hans drømmer og at deres identiteter flyter sammen, jeg er du, du er jeg. Men deres kjærlighetsforhold er dømt til å ta slutt. Milena klarer ikke å forlate sin mann og til slutt bestemmer Kafka at de må avbryte en brevveksling som ikke lenger «volder annet enn smerte».

Det vesentlige hos Kafka kan spores i mange forskjellige passasjer, og en av dem er hans berømte brev til den usedvanlige Milena. Så forpinte som brevene ofte virker, er de blant de mest velformulerte i vårt århundre.
Harold Bloom, VESTENS LITTERÆRE KANON.