I 1945 ØNSKET NORSKE MYNDIGHETER å deportere 8000 krigsbarn til Australia, etter først ha prøvd Sverige og Tyskland. Det store flertallet av disse barna måtte i så fall skilles fra sine mødre med vold. Slik behandlet vi våre svakeste etter fem års kamp mot fascismen.

Mange mente at krigsbarna var åndssvake - her bygde tyske nazister og norske leger på beslektede oppfatninger av åndssvakhet og arvelighet. Andre så på dem som en trussel: En tysk femtekolonne i framtida.

Denne boka beskriver hva som skjedde med norske krigsbarn etter andre verdenskrig, og kaster lys over hvordan velferdsstaten i sin spede start stengte en stor gruppe barn ute. Underveis får leseren et rystende innblikk i hvordan en barndom kunne fortone seg på institusjoner som var rene oppbevaringsanstalter.