Kristianes reise er en rekonstruksjon og en gjendiktning av et kvinneliv på 1800-tallet, basert på et omfattende materiale av brev og dagbøker som Kristiane Boeck og hennes mann, Johan willoch Erichsen, etterlot seg.
Av disse gulnede bladene springer det ut en livshistorie som griper leseren om hjertet. Ikke fordi den er enestående - snarere speiler den en klassisk kvinneskjebne vi kjenner så altfor godt fra viktoriatidens litteratur. Dengang borgerskapets kvinner ble sperret inne i konvensjonenes jerngrep, i krinoline og korsett; uten håp om annen livsutfoldelse enn den ekteskapet kunne tilby.
I så måte var Kristiane Boeck et barn av sin tid. Men hun var et usedvanlig begavet barn, fra en ressurssterk familie, og i hennes store og livlige korrespondanse ser vi tidens motsetninger møtes og brytes. Kristiane ville bygge sitt liv på ordene. I språket var hun forut for sin tid, og gjennom språket kjempet hun for en friere eksistens for seg og sine medsøstre.
Men hun var selv bundet av konvensjonene, inntil hun trosset dem i møtet med en mann langt yngre enn henne selv. Gjennom dagbøkene og brevene får vi del i et inderlig kjærlighetsforhold som satte henne fri. Men det ble også opptakten til Kristianes siste reise.