Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP(ml). I mange år domineres hans liv av Partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger Den Store Utopi.

Da Gymnaslærer Pedersens beretning... kom ut i 1982 var mottakelsen overveldende, og romanen er blitt stående som et av Solstads hovedverker. Han utforsker her motsetningsforholdet knyttet til det å være intellektuell og kommunist, og åpner for eksistensielle så vel som politiske problemstillinger. Boken er bl.a. blitt lest som et vittig og ironisk oppgjør med AKP. Boken er filmatisert.