«Høiesteret dømmer i sidste Instans,» heiter det i Grunnlovas § 88. Historia om Høgsterett er ei historie om enkeltsaker, men også om korleis avgjerdene til dommarane har fått stor innverknad på den norske samfunnsutviklinga. Siste ord er den første studien av den historiske ralla til vår øvste domstol, i spennet mellom kvardagsliv og forfatning.

FØRSTE BIND av Siste ord tek for seg tidsrommet 1814 til 1905. Høgsterett spela ei heilt sentral rolle i dei mange djuptgripande endringane det norske folket gjekk gjennom i denne perioden. Gjennom første delen av dette hundreåret var lovverket i Noreg svært mangelfullt. Det vart difor opp til domstolane å setje standarden for straffene og avgjere vesentlege sivilrettslege spørsmål. På alle livsområde frå vald og seksualitet til ytringsfridom og aksjespekulasjon måtte Høgsterett skape rett der lovene var uklare eller beint fram tagde.

Grunnlova av 1814 spela ei svært viktig rolle i denne perioden. Høgsterett tok seg difor rett til å prøve om både forvaltingsvedtak og lover var i strid med Grunnlova. Vegen eigedomsretten og borgarfridomen skulle ta frå ide til handfaste realitetar, var brulagd med rettsavgjerder i Høgsterett. Dei mange nye vanskelege spørsmåla som oppstod med ny teknologi og kapitalrørsler, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret. I tillegg hamna både nye og gamle sosiale utfordringar knytt til prostitusjon, alkohol og barnedrap til slutt i fanget til Høgsterett.

BIND TO av Siste ord tar for seg perioden fra 1905 til 1965. Den første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive gjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet. Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Diskusjonene som fulgte var meget intense - både blant jurister og politikere: Var det demokratisk riktig at Høyesterett hadde en slik makt?

Etter 1945 var forholdet mellom statsmaktene blitt et annet. Igjen ble det vedtatt vidtrekkende og omdiskuterte lover for å modernisere landet, men nå grep ikke den øverste domstolen inn. Igjen skapte dette debatt: Var ikke Høyesterett lenger et korrektiv til storting og regjering? Hadde den sluttet å forsvare den enkeltes rettigheter mot flertallets vilje? Disse spørsmålene har mange dimensjoner og får mange svar i dette bindet, som trekker linjer mellom de små sakene og den store historien, mellom krigs år og fredstid - og mellom jus og politikk.