Med røtter i antikk tragedietradisjon risser Lorca opp en klassisk konflikt mellom individ og samfunn, mellom be­gjær og plikt, mellom liv og død. Basert på en nyhetssak som verserte i pressen i datidens Andalucía, skrevet i løpet av fjorten dager og fremført på scenen i Madrid i 1933, har Lorca her levendegjort et tragisk stoff, én kvinne og to menn, en uløselig og lidenskapelig splittelse, iscenesatt på Brudens bryllupsdag. Trukket med av kref­ter som hun forsøker å stenge ute, med «en murvegg, to alen tykk», med behersket ekteskapelig samliv, for­søker hun å bekjempe det uavvendelige, men menneskets mørkere sider er for sterke, maktenes mumling umulig ikke å høre. Mytene, månen, kniven med det andalusiske landskapet som bakteppe utspiller seg en kamp, ikke bare mellom menn, men mellom det realistiske og det oversanselige, det poetiske og det prosaiske, mellom det som var og det som er mellom samfunnets skjøre barriere og naturens uopphørlige urkraft.

FEDERICO GARCÍA LORCA (18981936) er en av Spanias aller mest feirede forfattere gjen­nom tidene. Til tross for at han bare ble 38 år gammel (Lorca ble henret­tet ved Den spanske borgerkrigens start), rakk han å gjøre seg bemerket, ikke bare som poet og dramatiker, men også som maler, pianist, komponist, teater­instruktør og foredragsholder. Lorcas diktning bærer sterkt preg av hans oppvekst i Fuentevaqueros, en liten landsby utenfor Granada i Andalucía. Sam­-tidig utgjør han en viktig del av en gruppe unge og formeksperimenterende diktere som kalte seg 27-generasjonen. Lorca var dessuten sentral blant den kosmopolitiske avantgarden som vakte oppsikt både i Madrid, i Paris og i Buenos Aires, og i hans bekjentskapskrets finner man navn som Pablo Picasso, Salvador Dalí og Luis Buñuel.

Federico García Lorcas poetiske skjebnedrama fra 1932 i norsk oversettelse ved Kari Näumann.