...overraskende at "Noen som elsker hverandre" bare er hans tredje samling noveller.

Jeg vil mene at mannen har holdt på med dette hele tiden. Holdt på med den ettertenkende, glimtivise jakten på barndommens og ungdommens innhold. Og dens hensikt for dannelsen ­ av oss. Som mer eller mindre hjelpeløse individer. Holdt på med den sørgmodige humoren og det svarte, ofte morbide dypet der angsten og dens nære slektninger bor....

Mange av dem kunne helt sikkert vært bygget ut til glimrende romaner, men det er ingen utbygging jeg savner. Disse historiene har funnet sin form. Sin dunkle form, mange av dem.

Og aller mest; den langt på vei bisarre novellen "Katedral". Om mannen, ansatt i et begravelsesbyrå, som våkner en dag med tett nese og tror han er forkjølet. Så feil kan man ta, sier jeg og ikke mer.

"Noen som elsker hverandre" er en sterk samling noveller. Mer åpenbart dystre enn hva vi er vant med, men du kommer knapt unna noen av dem uten et "aha", et "huffda" eller et "næmenn" ­ slikt som gjør lesing bryet verdt.