En forrykende Jan Guillou, bare unntaksvis politisk korrekt, aldri utpreget smidig, totalt uberørt av hva som passer seg å si høyt. Mange har grunn til å frykte Jan Guillous penn. Han vil noe, han gjør noe, i storslag setter han en skarpsindig og velskrivende finger på direktørpolitikk, rasisme, dyrevern, justismord, terrorisme, feminisme, presseetikk og litteraturproblemer. Jan Guillou skjeler aldri til hvem motstanderen er, eller bryr seg om hvorvidt synspunktene hans er populære. Han skriver et stykke samtidshistorie til å bli klok av, more seg over eller bli rasende av. Hva som helst, bare ikke uberørt.