Forlaget skriv om denne boka: I denne fabelen, som Paul Auster selv kaller denne romanen, skaper han et intrikat puslespill, en slags lek, som involverer leser og forfatter like mye og er en utforskning av språk, ansvar og tidens gang. I fortellingen om Mr Blanks fantasifylte liv føres leseren med rundt i et skyggeunivers mellom fortid og nåtid.

En gammel mann våkner, desorientert, i et fremmed rom. Han vet ikke hvem han er, hvor han er, hvorfor han er der, og hvor lenge han må bli der. I rommet rundt ham er det hengt opp lapper med ord, på et skrivebord er det et manuskript han skal lese. Det er mye han ikke vet, men han vet at han kjenner en voldsom skyldfølelse. Samtidig har han en sterk fornemmelse av at han er offer for en stor urettferdighet.
Rommet er under overvåking av både kamera og mikrofon, og mannen, som blir kalt Mr Blank, får stadig besøk av mennesker han ikke kjenner, men som tilsynelatende kjenner ham. En av dem er en middelaldrende dame som sier hun heter Anna, og som snakker om piller og behandling og om kjærlighet og håp.

Men hvem er Mr. Blank, og hva er hans skjebne? Hvilken tilknytning har Anna til hans fortid ? og vil han få tid nok til å finne ut av alle ledetrådene som dukker opp?