Forlaget skriver om denne boka: De fleste vet at svenske vikinger var de mest aktive skandinavene i Russland under vikingtiden. Men det blir ofte oversett at nordmenn også spilte en rolle i Russlands tidlige historie.
I denne boka kan du lese om hvordan skandinaviske vikinger allerede på 800-tallet la grunnlaget for Russland, som har navnet sitt etter dem. Med utgangspunkt i Staraja Ladoga, ikke langt fra dagens St. Petersburg, bygde de opp et handelssted og siden en festning som kom til å spille en dominerende rolle i tidlig russisk historie. Herifra strømmer de østover over elver og innsjøer på sine vikingskip - og nådde Svartehavet og det Kaspiske hav. De satte sine tidløse spor i runesteiner, sagaer og krøniker.
På bare 200 år steg Russland fram fra å være en samling av ukjente stammer i Europas utkant til å bli Øst-europas fremste land. I Kiev og Novgorod bygde vikingenes etterkommere kirker og palasser som tålte sammenligning med Europas største og vakreste by, Konstantinopel.
Gjennom disse århundrene ble kontakten mellom de russiske fyrstene og Skandinavia dyrket. Da Olav Tryggvason i 995 krevde det norske kongedømmet, var han trolig mer russer enn nordmann. Han hadde tilbrakt barndommen og ungdommen i Russland. Her fikk han sin fostring til han var 18 år. Da nordmennene jaget Olav den hellige fra landet en generasjon senere, var Russland det naturlige landet å søke tilflukt i. Den neste kongen, Magnus den gode, fikk også sin oppvekst i Russland, og hans onkel, Harald Hardråde, levde også lenge i Russland.
Boken forteller den fascinerende historien om de nære russiske-skandinaviske forhold da både de skandinaviske land og russland oppstod som stater og nasjoner.