Diktene i Rune Tuveruds nye diktsamling har en presis rytme og en kompleks enkelhet i uttrykket. Poesien i diktene oppstår midt i den hverdagslige summingen og tilfeldige tanker og situasjoner. Det er en lavmælt, men kraftfull poesi, og motivene er i stor grad hentet fra en gjenkjennelig tilværelse.

Noen av diktene er nærmest noveller i kortform. Det er ikke først og fremst det banale eller absurde ved herdagen som interesserer forfatteren, men tvert imot stjålne øyeblikk av lykke, innsikt og mening. Bivirkninger er Rune Tuveruds niende diktsamling.

"Hva er vel et forhold uten turbulens? Det må være et forhold mellom lobotomerte gladkristne."

Ved første blikk er Una Mørk en sjarmerende kvinne med skarpt vidd, og hun lever et tilsynelatende normalt liv med sin familie og arbeidet som avdelingssykepleier. Men bak fasaden skjuler det seg nifse ting ...

"Du venner deg nok til det," sier jeg oppmuntrende. I kveld vil jeg være hyggelig. Folk som Max funker nemlig bare hvis man er hyggelig mot dem en gang iblant. De er som kjæledyr; en riktig kombinasjon av straff og belønning må til for at de skal bli til å være i hus med. Det er slik de rette bindingene skapes.

Bivirkninger smyger oss inn i en ubegripelig verden. Romanen skildrer en forstyrret kvinnesinn innenfra, med psykopatens egne ord. Humoristisk, skremmende og ironisk - på en gang. Med denne fengslende og opprørende romanteksten viser Brodin igjen både sin sivilisasjonskritiske brodd og sin evne til å fortelle en besettende historie som vi ikke har hørt før.