"IBSEN STÅR ALENE VED ØRKENENS RAND og ser solen gå ned bak palmetrærne, nyter den fredelige stillheten som han forestiller seg bare kan finnes akkurat her. Var det ikke slike landskap som skapte eremittene, de som rømte ut i ørkenen, ikke for å unnslippe, men for å oppsøke? Fred. Ensomhet. Europeeren Henrik Ibsen står ved ørkenens rand og tenker, med sivilisasjonen i ryggen og tomheten foran seg. Han tenker på individet, på hvordan nasjoner og sivilisasjoner blir til, på hvem som skal lede og hvem som skal følge.

Men blikket er ikke vendt mot sivilisasjonen; det er rettet mot den vide ørkenen.

Mot eremittenes hjem."

HENRIK IBSEN. MASKEN tar for seg Ibsens liv fra han forlater Roma i 1868 til hans død i Kristiania i 1906. Mens forrige bind tok for seg dikteren fra hans nasjonale til hans skandinaviske gjennombrudd, står nå Europa - og verden - for tur. Grundigere enn noen gang tidligere blir Ibsen og hans verk plassert i samtidens sosiale, politiske og kulturelle kontekst. Figueiredo har foretatt en bred gjennomgang av kjente og ukjente kilder, gammel og ny litteratur, og for første gang blir Ibsens år i Tyskland nøyere undersøkt. Også denne boken er preget av den gode fortellingen. Vi får en nyskapende analyse av Ibsens «aristokratiske individualisme» - hans syn på individ, samfunn, diktning og sin egen dikterrolle. De store linjene i forfatterskapet og mottakelsen dramaene fikk, blir gjennomgått.

Ikke minst handler boken om hvordan privatpersonen Ibsen gradvis trekker seg inn i seg selv, samtidig som han bygger opp bildet av den gåtefulle «diktersfinksen». Ved slutten av århundret står denne sfinksen igjen som et kulturelt ikon, dyrket over hele Europa, mens Ibsen selv så å si har skrumpet sammen innenfor skallet av sitt eget monument. Slik er det fascinerende forholdet mellom menneske og maske, liv og kunst i tilfellet Ibsen.

Med dette er det store tobindsverket om Henrik Ibsen fullført.