Vi befinner oss på 60-tallet i Sønderjylland i Danmark. Familiens yngstemann, en gutt på 11 år, er bokens forteller, Gjennom hans øyne opplever vi hans dysfunksjonelle familie.

Sammen med sin far går han i alle de begravelser han kan gå i. Godt hjulpet av sønnens sorgmodige blikk bringer faren alltid de etterlatte til tårer. Dette hjelper på farens "psykiske nerver" og omsetningen i foreldrenes lille butikk. Logikken er klar i sønnens øyne: Den enes død, den andres brød.

Kunsten å gråte i kor byr på en sjelden vellykket kombinasjon av svart humor og varm menneskelighet.