"FOR ALT JEG VET, trodde kanskje hver av de langtidsboende at de var den eneste. De satte seg langt fra hverandre, hadde sine faste plasser i hver sin utkant av rommet. Lyset virket ekstra sterkt for dem, så det ut til, og selv om alle gjestene mislikte spisesalen, var det nok de langtidsboende som virkelig hatet den, mer for hver dag, for hver uke de måtte bli boende her. Men hver morgen var de tvunget til å gå kanossagang ned hit, for frokosten var det eneste måltidet vi serverte, og for enkelte det eneste måltidet den dagen. Dette var også den eneste anledningen vi hadde til å se alle de langtidsboende. Jeg tror ikke de langtidsboende fylte opp lommene med kaviartuber og teposer, vi fant aldri rester etter sånne ting i søppelkurvene på rommene deres. Det var mest turistene som drev med det."