«Det var vær til å flagre i, å sverme i. Det gikk ungdom langs veiene om nettene og de sang og slo i luften med seljekvister. Og fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl. Også Ove Rolandsen svermet på sin måte. Det hørtes undertiden sang og gitarspill fra hans rom om nettene...»

Slik begynner Svermere, skrevet som bestillingsverk i 1904. Lett og muntert skulle det være. Og morsomt er det blitt.

«Et hørespill som står på egne bein, og uten at det hamsunske går tapt eller endres. Ja, sannelig. Vårt usynlige riksteater greide det!» skrev Dagbladet om Radioteatrets versjon.