"Det begynner å fryse på mens jeg vandrer hjemover igjen til min tømmerkoie, frosten kraver snart alle moer og myrer og gjør det lett å gå. Jeg driver sakte og likegyldig frem med hendene i lommen. Det haster ikke med meg, det er det samme hvor jeg er." Knut Hamsun driver rundt ved Atnbrua i Sollia og skriver den andre av det som er kalt vandrerromanene: En vandrer spiller med sordin (1909). Han er blitt 50 år, har nådd det han kaller "avblomstringsalderen", er inne i en ekteskapskrise og gir hovedpersonen navnet Knud Pedersen, det han selv het en gang.